– Stian Pedersen og Stig Johnsen tar hånd om trafikkskadde og påkjørt elg i Hadsel. Dag som natt i all slags vær, på sin fritid, bruker de tid på å spore opp og minske lidelsene til disse dyrene, skriver en leser.

Kråkejakt

Gutta takker for rosen og understreker at de er fem menn som gjør jobben. Dersom noen har kjørt på et dyr ringes politiet, som igjen tar kontakt med gutta.

Og de redder ikke bare elg.

– Vi har også rykket ut for otere, ørn, måse og mistanke om bjørn. Jeg har til og med vært på Rema for å få ut ei kråke av butikken, sier Pedersen.

En annen gang måtte de ut å dra en elgkalv opp av ett gjørmehull. Den klarte seg fint.

Noen ganger må vi ta ut dyr som er truende i adferd ovenfor folk. Dette er det politiet som bestemmer.

Ulempen med jobben er at den som regel kommer på upassende tidspunkt.

– Vi vet aldri når telefonen kommer. Den har en tendens å komme på kvelden, i 10–11 tiden, i helga når noe skjer. I tillegg så skjer flesteparten av påkjørslene når det er mørkt, snø og dårlig vær.

Rykkes det ut så foretrekker de å være to.

– Det har med sikkerhet og praktiske årsaker å gjøre. Johnsen fungerer som hundefører og Pedersen er skytter.

Og gutta må ofte ut i bekmørket i timevis om gangen.

Helhetsvurdering

For å se om dyret er skadet følger de dyret en stund. De bruker kikkert, lykt og ser på dyrets bevegelser og kroppsholdning.

– Et skadet dyr vil ofte legge seg ned. Har det ikke lagt seg på en time så er det som oftest ikke noe alvorlig galt.

De ser også på sporene, om dyret går på fire bein, spriker med klauven eller om det er blod. Og på om urin er misfarget, det kan tyde på indre skader.

– Det er utrolig hva en elg kan tåle. Vi gjør en helhetsvurdering. Det som gjør at vi feller et dyr umiddelbart er et brudd, det ville ikke kommet seg.

– Vi er veldig avhengig av hund og gode lykter for å klare å gjøre det vi gjør. Vurderingen vi tar skal være god, vi har et ansvar. Vi skal være sikre.

– Hvordan vet dere alt dette?

–Stig er bonde, han har god teft for å vite om et dyr er skadet eller sykt. Hele kroppsholdningen forteller mye.  I tillegg når man er interessert i noe, så lærer man seg ting, sier Pedersen.

– Det som er interessant når man følger et skadet dyr, er at vi lærer noe nytt hver tur. Vi blir overrasker over hva et dyr kan tåle. En gang gikk en elg 200–250 meter med to knekte føtter, sier Johnsen. Da er det godt å få avsluttet lidelsene.

– Hvorfor gjør dere dette?

– Det er utfordrende, vanskelig og gir oss mye når vi lykkes med å finne og utrede dyrene.

- Hvordan begynte dere med dette?

Da det kom elg til Hadseløya, og det kom melding om en påkjørt elg, spurte Johnsen kommunen om å få lov å gå etter elgen med hund. Vi fant elgen etter to dager og det gav inspirasjon til å fortsette.

–Det er utfordrende. På jakt leter du etter elg, her leter man etter en spesifikk elg. Det er krevende og jeg kjenner en tilfredsstillelse av å få jobbe sammen med hund, og andre mennesker i naturen.

–Alle liker en utfordring, sier Pedersen enig.

De har kun en gang ikke funnet dyret. Det fordi elgen hadde svømt over fjorden.

– I tre av fire tilfeller så friskmelder vi dyr. Det er fint å få avslutte dyrs lidelser når man ser at de er skadet, men gleden er størst når vi ser at dyrene er i orden og vi slipper å skyte.

– For eksempel så fikk vi melding om tre dyr som ble påkjørt ved «Hundevenn». Vi fulgte elgene langt inn i Lekangdalen, før vi kunne konstatere at de var friske.

Oppfordrer

Karene oppfordrer folk om å merke stedet med å henge noe i stolpen eller brøytestikken, slik at det blir enklere for viltnemda å finne dyrene. Det er også viktig å kjøre rolig dersom man ser skilt med «Ettersøk pågår». Dyr kan fort komme opp på veien når vi går etter dem.