– Saria og Wafa stiller alltid opp

Saria Sadiq og datteren Wafa Hassan får ros fra lokalbefolkningen på Melbu for sin bemerkelsesverdige frivillighetsånd.

FRIVILLIGE: Mor Saria Sadiq og datteren Wafa Hassan gjør mye dugnadsarbeid for MIL, selv om de ikke selv spiller fotball.   Foto: Anja Elen Eikenes

Hadsel

– Jeg mener at Wafa og Saria på Melbu fortjener en julestjerne. De har i mange år vært med som frivillige på Melbo ILs fotballskole og på andre dugnader i MIL. De gjør en kjempeinnsats og er alltid like blid og hjelpsom, skrev en av VOLs lesere i en epost til redaksjonen.

Mor og datter strålte da de før jul fikk en av VOLs julestjerner, som vi ga ut til personer som har utmerket seg i lokalsamfunnet.

– Det varmer. Tusen takk. Det er veldig fint at noen har tenkt på oss, sier Wafa.

– Glad i å hjelpe

Wafa flyttet til Norge for ti år siden sammen med moren Saria, sin far og sin bror.

– Spiller dere selv fotball?

– Nei, smiler de og ler.

– Det er bra og gøy å hjelpe, det gjør at vi får være i kontakt med nordmenn og bli integrert.

Damene har vært frivillige under fotballskolen siden 2007.

– Det er artig å være med å hjelpe når det arrangeres fotballskole. Vi deler ut mat til unger, skjærer opp frukt og så videre. Så er vi med å rydde etterpå.

Når det er MIL-kamp stiller de ofte opp for å steke vafler, koke kaffe, koke pølser og selge andre matbiter.

I år var damene også aktive under Sommer-Melbu der de lagde og solgte tradisjonell kurdisk mat.

Sist helg ble de spurt om de kunne jobbe i Stokmarknes Vel sin kafé. Og da sa de som vanlig ja.

– Vi er veldig glad i å hjelpe, sier Saria.

Fått mange avslag

Familien er kurdere og vokste opp i Irak. De er muslimer, men de feirer jul.

–Vi har adventslys i vinduene, og vi skal få et juletre fra ei venninne i år. Jeg er veldig glad i jula. Det er en veldig fin tid, sier Wafa.

Etter et år i Norge, fikk familien avslag på søknad om oppholdstillatelse. Og slik har det fortsatt. De har fått flere avslag, blant annet nå sist i oktober.

– Jeg var 14 år og broren min 12 år da vi kom hit til Norge. Nå er vi 24 og 22. Vi har vokst opp her, vi er godt integrert i samfunnet og vi er veldig glad i Norge. Vi ønsker å bo her.

Wafa er blitt ferdig utdannet helsesekretær her i Hadsel, og ble tilbydd jobb på Sortland. Men siden hun ikke har oppholdstillatelse kunne hun ikke få jobben. 

– Det er så synd. Vi vil jo jobbe, betale skatt og bidra til samfunnet. De fleste venninnene mine har begynt å jobbe, og det er veldig kjedelig å gå hjemme.

Grunnen til at de har fått avslag er at det skal være trygt å vende tilbake og at det ikke er humanitært grunnlag for å gi dem oppholdstillatelse i Norge.

Syk far

Men Wafa sier at familien må være her i Norge. Faren deres har skadet lungene etter at han fikk kjemisk stoff i seg i hjemlandet.

Det gjør at han lett får infeksjon i kroppen, og trenger medisinsk hjelp i Norge. Dessuten så vil alt støvet og røyken i Irak gjøre det vanskelig for han å puste. Han har dessuten mistet et bein da han tråkket på en landmine.

– Legene sier at han må bli her, og at han ikke bør sendes tilbake, sier Wafa.

I tillegg så mener familien at det ikke er trygt der de kommer fra. Det er mange flyktninger i Kurdistan, og IS forsøker å komme seg inn i landet, forklarer familien.

Advokaten deres har sendt ny varsel til UD. Dersom UD igjen nekter familien oppholdstillatelse går saken til domstolen.

– Vi ønsker å fortsette et trygt og godt liv her i Norge. Vi føler oss trygge, har venner her, kjenner mange og vi liker frivillig arbeid og har gått skole her.