Rett før jul kom en nyhet som nok overrasket mange. «Han Ricky» meldte på Facebook at nok var nok. Etter 28 år som håndballtrener hadde han fått nok. Han ga seg.

– Så hva gjør du denne helgen?

– Vel ... jeg er i Bodø på håndballhelg. Jeg måtte steppe inn som vikartrener for et G14-lag. Men jeg har gitt meg, altså. Det kom til et punkt hvor jeg ville tenke mer på meg selv, på kona og på datteren vår. Derfor.

– Vi har funnet en felles aktivitet som fenger oss veldig. Vi er begynt med klatring. Det er utrolig morsomt, og noe jeg virkelig vil anbefale enda flere å prøve, sier Ricky.

De siste årene har han også vært mye å se i Ørnheihytta, som Røde Kors overtok for noen år siden.

– Vi skulle på et førstehjelpskurs med Røde Kors i 2014, og da begynte mitt engasjement der. Det var i påska, og vi skulle være der i to dager. Det endte med at vi var der hele påsken. Siden har vi tilbrakt både påsker og jul på hytta. Det er veldig trivelig å kunne bidra til å holde den åpen, sier han.

Senest i jula sørget han og kona Ann Karin Amdal Davidsen for åpne dører, kaffe og vafler til besøkende.

– Det er så fint å se folk ta naturen i bruk. Og det er artig at aldersspennet er så stort, fra de minste små i bæremeis og pulk, til de som har passert de 90 komme innom.

– Hvordan synes du det er å bo i Hadsel nå sammenlignet med hvordan det var i 1989?

– Det var fint da, og det er fint nå. Jeg mener det er blitt enda mer barne- og ungdomsvennlig. Det kunne kanskje vært flere aktiviteter for ungdom som ikke driver med idrett, og da spesielt på Melbu. Det er en flott klubb som er åpnet på Stokmarknes, men det er ikke bare å komme seg veiene mellom på kveldstid for de unge.

– Jeg ser at foreldrene er blitt mer engasjerte på sine barns vegne innen idretten. Det er både flott og utfordrende. Som trenere har vi fått større fokus på rettferdighet og likhet enn hva det var tidligere, og det har vi forsøkt å tilpasse oss, sier han.

– Det har gitt meg personlig veldig mye å få være trener for de unge i så mange år, og tilbakemeldingene er mye av grunnen til at jeg holdt på så lenge.

– Jeg må bare si at jeg er veldig beæret over at jeg ble nominert til prisen Årets hadselværing. Jeg var den siste jeg hadde trodd skulle havne på den lista, sier han.

Avstemningen av Årets Hadselværing er avsluttet. Resultatet vil snart bli offentliggjort.