Kongene av Neptun

Sivert Høyem, Cato Salsa, Christer Knutsen og 17 sekunder etterklang i en sildoljetank på Melbu. Sommer-Melbu avsluttet lørdagen med en konsertopplevelse av de sjeldne.

Hadsel

På en molo, omkranset av ramsalt og piskende hav, av et kontrastfylt, lavt skydekke. Det er lørdag kveld på den nedlagte sildoljefabrikken Neptun.

I en grønn og rusten tank, på en scene lagd av gamle paller. Omsluttet av mørket.

Tidvis bare skimter vi de tre. Sivert Høyem, Cato Salsa Thomassen og Christer Knutsen. De er tilbake på vesterålsk jord, men slik har vi aldri verken sett eller hørt dem før. 

De skal utfordre 17 sekunders etterklang i sildoljetanken på Melbu, den tøffeste konsertscenen vi har å oppdrive i Vesterålen. To konserter under Sommer-Melbu, begge har vært utsolgt lenge.

Forventnigene til 200 publikummere  ligger tett under taket, 15 meter over oss. Ingen aner hva som kommer, men vi aner at det blir bra. Og det er vel bare å avsløre først som sist at det ble det.

Blown Away og Where is my moon får sette stemninga. Det er deilig mørkt, melankolsk og dystert. Siverts mørke røst får selskap av en klang fra en annen verden. Det låter mektig og stort. Og det funker. Sivert kler tanken, tanken kler Sivert.

Exiles. Prisoner of the road. Majesty.

Rust, jern og historia om et svunnet industrieventyr. Historia om en høyst levende rockelegende som kaster ti meter høye skygger på tankveggene.

Klang er det også i applausen, og 200 i sildoljetanken kan lett forveksles med en stadion av folk.

Honey Bee, January 3rd og et par nye låter. Før Høyem, Salsa, Knutsen, lyd- og lyscrew leverer kveldens desidert råeste øyeblikk.

Pulsen øker. Blue. Strange Color Blue. Tanken blir selvfølgelig blå. Før den kuliminerer i et inferno av skygger, lys, lyd og mørke. Og Høyem, Salsa og Knutsen erklærer seg konger av Neptun.

Og det slår meg. Jo visst er storbyen et eldorado for en konsertelsker. Men faktumet er at om jeg en dag skulle lage ei liste og rangere mine mest minneverdige konsertopplevelser, de konsertøyeblikkene som fortsatt sitter i kroppen, ville flere av dem som troner høyest være opplevd i Vesterålen. I en kjeller på Rødskolen på Sortland, på ei kai i Nyksund, i en idrettshall på Andenes eller i en sildoljetank på Melbu.

Fordi Vesterålen huser ildsjeler og konsertarrangører av et rått kaliber. Denne gangen Jon Lauvland Pettersen og Sommer-Melbu. Takk!