Det går fram av en pressemelding fra Statsministerens kontor og Finansdepartementet. I Vesterålen vil spesielt Hadsel og Sortland som de største oppdrettskommunene få del av de nye inntektene fra havbruksnæringen.

Regjeringen skriver onsdag morgen at kraftprodusentene og havbruksnæringen, som tjener milliarder på våre felles ressurser, bør betale mer til fellesskapet for bruken av naturressursene og verdiene som skapes.

Gjennom innføring av grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft, økning i grunnrenteskatten på vind- og vannkraft og en ekstraordinær avgift på vannkraft grunnet de svært høye strømprisene, vil regjeringen øke skatteinntektene med om lag 33 milliarder kroner årlig.

Trenger større inntekter

– Fellesskapet trenger større inntekter i årene fremover for at vi sammen skal kunne verne om god velferd til alle. Etter mange år med økt ulikhet er det helt nødvendig at de som har mest, og i mange tilfeller har fått betydelig mer de siste årene, bidrar mer. En viktig del av dette blir å sikre at verdiene som kommer fra naturressursene våre, må fordeles mer rettferdig enn i dag, sier statsminister Jonas Gahr Støre i pressemeldingen.

Regjeringen viser til at landet har lang tradisjon for at fellesskapet deler inntektene fra næring som tjener godt på tilgang til norske naturressurser. Landet har derfor fått betydelige inntekter fra vannkraft, olje og gass. Regjeringens forslag bygger på løsninger som allerede finnes i skattesystemet.

Langsiktig grep

– Vi foreslår langsiktige grep som sikrer omfordeling og nødvendige inntekter både neste år og i årene som kommer. Og vi foreslår ekstraordinære skattegrep tilpasset dagens situasjon, der høye strømpriser gjør det vanskelig for mange, men betyr store ekstrainntekter for dem som produserer og selger strømmen, sier Støre i pressemeldingen.

Bakgrunnen for forslaget er at utgiftene i statsbudsjettet for 2023 vil vokse betydelig. Og veksten er mye større enn den underliggende veksten i statens inntekter fra fastlandsøkonomien. Regjeringen mener at gapet er på flere titalls milliarder kroner, samtidig som bruken av oljepenger må reduseres. Regjeringen varsler derfor kraftfulle grep for å tette avviket mellom utgifter og inntekter. Målet er å unngå at velferden lider.

Tetter grapet

– Vi har i realiteten to måter å tette dette gapet på; store kutt i velferd som pensjon, helse, politi og eldreomsorg eller gjennom skatteøkninger. Utgiftskutt som gir inndekning i den størrelsesorden det er behov for nå, vil ikke være forenlig med det samfunnet vi vil at Norge skal være, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i pressemeldingen.

Han opplyser at regjeringen vil satse på nasjonal beredskap og bygge hele Norge. Og i tillegg kutte utslipp, skape jobber og sørge for at de som har lave og middels inntekter skal betale mindre i skatt.

– De løftene vil vi holde. Årets budsjett skal være ansvarlig og trygt, samtidig som vi må fortsette å bygge det landet vi ønsker. Det er derfor riktig å hente inn mer av overskuddet i næringer som er basert på naturressurser som er vårt felleseie, sier Vedum.