Fiskeridirektoratet sendte i mars ut sitt forslag til forvaltningsplan for raudåte ut på høring. Torsdag gikk høringsfristen ut.

I dag foregår det ikke noe kommersielt fiske på den lille hoppekrepsen. Kun selskapet Calanus AS, med avdeling på Sortland, har hatt en forsøkstillatelse som har gitt dem mulighet til å fiske inntil 1000 tonn raudåte i året. Forslaget fra direktoratet er nå en totalkvote på 165.000 tonn, med begrensning på fangsten på 3000 tonn i kystsonen mellom grunnlinjene og innenfor linjen som markerer 1000 meters dybdekoten.

– Fangst innenfor grunnlinjene forbys i hele området. Forbudet innenfor grunnlinjene foreslås hovedsakelig som en særskilt beskyttelse av egg, larver og yngel fra sårbare kystbestander. Begrensningen i kystsonen skyldes at raudåtefisket i stor utstrekning vil foregå i et belte langs kysten samtidig som det i de samme områdene transporteres store mengder av egg, larver og yngel av viktige fiskeslag med kyststrømmen nordover og inn i Barentshavet, skriver Fiskeridirektoratet i forvaltningsplanen.

Kystfiskarlaget kristiske

Høsting av raudåte er ikke ukontroversielt. Den er en svært viktig del av økosystemet, og mat for mange fiskearter. Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet mener likevel at mengdene er så store at et visst kvantum er forsvarlig.

Kritisk er likevel Norges Kystfiskarlag. De har levert sitt høringsinnspill, hvor de fraråder kommersiell høsting av raudåte. De skriver at de er prinsipielt imot, og kan ikke støtte et kommersielt fiske av startfôret til fisk, fugler og marine pattedyr i havet, samt et fiske hvor bifangst av egg, larver og yngel vurderes som største negative faktor på økosystemet.

Prøvetaking etter hvert hal

Dersom man likevel går inn for kommersielt fiske etter raudåte mener kystfiskarlaget at det må gjennomføres prøvetakinger etter hvert hal.

– Prøvene skal analyseres og evalueres av fagpersonell/forskere, før neste hal eventeult kan settes i gang dersom forekere mener det ikke er til skade for økosystemet og fiskebestander, skriver kystfiskarlaget.

De mener også at fisket må foregå 12 nautiske mil utenfor grunnlinjen, på grunn av store mengder egg- og larvedrift innenfor linjen, hvor et fiske kan ha negative konsekvenser for rekruttering til framtidige årsklasser for andre fiskeslag.

Ser ikke behovet

Mens direktoratet mener de er forsiktige når de åpner for høsting av 165.000 tonn, er kystfiskarlaget uenig i det.

– Det er uforståelig at forvaltningen ikke legger opp til et mer forsiktig kommerielt fiske på eksempelvis 5000 tonn, som vurderes etter ett år, skriver kystfiskarlaget.

De ser heller ikke behovet for en så stor totalkvote, når forskningskvoten som Calanus har hatt til nå – ikke har vært oppfisket.

– Norges Kystfiskarlag har problemer med å se grunnlaget for en så drastisk kvantumsøkning da dagens forskningskvote ikke er fullt utnyttet. Samtidig er det etter hva vi er kjent med ikke et større marked for helsekostprodukter utover det som er tatt opp av firmaet ”Calanus AS”, skriver de.

– Dersom hensikten med et raudåtefiske i kommersiell skala har som intensjon og brukes til fiskefôr i oppdrettsindustrien mener Norges Kystfiskarlag at forslaget blir desto mer graverende, avslutter de.