Han har akkurat flyttet fra Kleiva og tilbake til Melrabben i Øksnes kommune, etter å ha gjort ferdig to år som lærling på Kleiva. Sindre Bekken har vært innom som lærling både ved Nyland gård og Bø gårdsslakteri, og hos melkebonde John-Eirik Bjørlo.
– Nå er jeg klar til å begynne selv. Det jeg har sett for meg er et visst antall sauer. Men det er tilgangen på fôr som gjør det litt vanskelig i år, sier han.
Fin ekstrainntekt
Bekken er helt i startfasen for å etablere seg som bonde. Målet skal leie fjøs hos Øvergården og starte opp i landbruksnæringa.
Var du innom messa Landbruk i nordavind på Kleiva for to år siden, kan det godt hende du har sett ham i aksjon i show med saueklipping. På bare et par yderst små minutter går sauene fra å ha ull til å være snauklipte.
– Da jeg deltok på Landbruk i nordavind hadde jeg bare klippet 5-600 sau før konkurransen, jeg har nok klipt noen tusen siden den gang, sier han.
– At jeg har saueklippinga i tillegg er veldig fint, sesongen begynner å nærme seg nå, sier Sindre, som i løpet av våren har klipt om lag 3500 sau, og etter høsten regner med å ende opp på et årsresultat på 9000 sau i løpet av dette året.
– Det er noe jeg må si meg fornøyd med. Og den ekstra inntekten er selvfølgelig gjev. Jeg reiser rundt til alle kommunene i Vesterålen i tillegg til Harstad og kliipper. Det er ikke bare for store gårdbrukere jeg klipper sau, om så de bare har åtte dyr i fjøset så klipper jeg, sier Bekken.
Hard skole i Skottland
For å lære seg saueklipping har han gått i lære hos Robert Tangrand, men mest opplæring har han fått fra skotten Sandy.
– Han reiser rundt i Vesterålen og klipper profesjonelt. I fjor sommer dro jeg over til Skottland til han og begynte å klippe. Så jeg er ganske ny i gamet ennå, smiler han.
Teknikk er det viktigste for å være en god saueklipper.
– Det er egentlig det viktigste, teknikken og at man klarer å håndtere sauen slik at den ikke føler seg ukomfortabel. Når proffe folk klipper ser det frykelig lett ut, men det er egentlig ganske vanskelig, forteller han før han legger til at han den gang klippet bare ti sau for dagen, på det som var den reneste «boot camp» innen saueklipping.
– Når kroppen ikke er vant til å stå bøyd og arbeide, blir det krevende. Det kjennes både i rygg og lår, for å si det sånn. Men det går seg til etter hvert, man blir sterk i ryggen etter en tid. Det er en tilvenningssak, sier han.
– Er veldig givende
– Jeg håper på å kunne starte opp med 30 sau, det avhenger litt av fôrmengden. Jeg er veldig gira på å få startet fordi jeg synes det er et veldig givende arbeid, sier han.
Med seg har han gjeterhunden Frøya, en to år gammel boarder collie som er knall lydig og følger matfar overalt. De to reiser også rundt og deltar på sauesanking,der disse hundene er et uvurderlig verktøy.
– Hun er veldig lydig og fin. Det å prøve å gå på sauesanking uten hund er ikke noe særlig, det kan ikke sammenliknes. Én ting er at hunden er godt selskap og med overalt, men har du tenkt å drive med sau er en gjeterhund den beste investeringen du kan ha på gården, sier han.
Hvor hjertet ligger kan ses på underarmen, ei tatovering som bare er en dag gammel viser en gjeterhund og en sau.
– Det er kanskje ikke Frøya, men det er i hvert fall en boarder collie, sier Sindre.
Glad i å arbeide
Det trengs flere bønder ikke bare i Øksnes, men i hele fylket og landet generelt. Utmarka gror igjen, og innmark ligger brakk, i takt med at antallet gårdbrukere blir færre.
– I Sortland er det meste av jorder i bruk, men her i Øksnes ligger mye brakk og det er gjengroing også på innmark. Det jeg har lyst til å gå i gang med er å få disse jordene i bruk igjen, sier han.
Å være gårdbruker er en livsstil.
– Mange har spurt meg om hvorfor jeg begynner så tidlig. Jeg skal jo tross alt være bonde hele livet. Men jeg er så glad i å arbeide og glad i sau at jeg har ikke lyst til å vente, jeg har lyst til å begynne med en gang, sier Bekken.
Han tilføyer at mange i kommunen er positive, og kommet med erklæringer med støtte til den unge bonden.
– Det er et hardt yrke. Man må venne seg til at man ikke får betalt, i hvert fall ikke i forhold til arbeidsinnsatsen og antallet arbeidstimer. Min ambisjon er ikke å bli millionær, som du skjønner, smiler han skjevt.
– Den fineste tida på året
– Jeg har rett og slett lyst til å gjøre det jeg har lyst til å gjøre, sier Sindre, og tilføyer at saueklippingen er fin å ha fordi den skjer på ei rolig tid tid av året.
Han har vært en arbeidskraum bestandig. Og har dessuten fått testet et annet yrke.
– Det var faktisk ei tid der jeg hadde lyst til å bli millionær, og hadde lyst til å bli skipper. Jeg var med på tråler, og da fant jeg ut at penger er ikke alt, ler han.
At unge kan vegre seg for å velge bondeyrket, har han full forståelse for. Ikke alle har det i seg å stå opp før hanen galer for å gå i fjøset, og dessuten ha utholdenhet nok til å gjøre dette morgen og kveld, hver dag 365 dager i året. Noen venner seg heller aldri til lukta. Men for Sindre er sau trivsel, og han har ei favoritt-tid på året.
– Lamminga er jeg særdeles glad i, jeg synes det er den fineste tida på året. Selv om det er mye arbeid også, sier han.
Tid til jakt
Øvergården er et storfefjøs, og de 30 sauene han skal starte med kommer til å stå på talle.
– Planen til neste år er at jeg har lyst til å utvide besetningen enda mer, da må jeg få ordnet med strekkmetall, sier Sindre. Han synes en stor fordel med bondeyrket, er at man legger opp dagene selv, og er sin egen sjef.
Med jakt, alt fra rypejakt til gåsejakt som en stor interesse håper han det skal bli mer tid til å ha børsa mellom nevene om høsten.
– Jeg bruker faktisk å ha med Frøya på rypejakt, hun kan jo kommandoene høyre og venstre så jeg sender henne ut i terrenget, og det fungerer veldig fint, sier han.
Lever og ånder for det samme
Noen økonomisk støtte har han ikke søkt i forbindelse med oppstarten. Men han setter stor pris på den positiviteten planene hans blir møtt med.
– Jeg tror man trenger litt mental støtte når man skal starte opp. De fleste synes det er fint å få litt ungt blod inn i landsbruksnæringa, og det trengs flere gårdbrukere i kommunen.
– Å være bonde er fint, fordi du styrer dine egne dager. Dessuten er det slik med bønder flest at man stiller opp og hjelper hverandre om det skulle være noe man trenger hjelp til. Fordi de lever og ånder for det samme, sier han.