Det er en årelang og vanskelig sak i Hadsel som man håper kan få en verdig avslutning. Senere i uka skal politikerne ta stilling til rådmannens forslag om å si ja til videre drift av masseuttaket i Brattåsen. Det er en sjeldent omfangsrik saksutredning som ligger til grunn for den vanskelige saken som nå skal behandles.

- Jeg har bedt om å få arrangert dette slik at begge parter skal bli godt hørt, sa ordfører Siv Aasvik ved innledningen av møtet.

Kommuneplanlegger Hans Christian Haakonsen innledet møtet med å orientere om bakgrunnen for saken. Han orienterte om næringens behov for langsiktighet. Haakonsen orienterte om reguleringsplanen for 2008 der man den gangen hadde satt som forutsetning at uttaket skulle være avsluttet i løpet av ti år.

Haakonsen opplyste at arbeidet med ny reguleringsplan kom noen år senere. Da spilte Hadsel Maskin ønske om fortsatt drift. Planleggeren fortalte at kommunen så på en rekke faktorer i arbeidet med den nye planen, blant annet barn og unges interesser, biologisk mangfold, kulturminner, miljøvernfaglige vurderinger, etc.

Kommuneplanlegger Haakonsen orienterte videre om en rekke analyser som måtte gjennomføres og utredes. Et av kravene fra kommunen var at Hadsel maskin måtte arrangere et folkemøte for å orientere. Beboerne i Hadsel havn har arrangert møte, og til sist er det nå altså kommunen som arrangerer møte i Hadsel rådhus.

Det ble varslet planoppstart i begynnelsen av desember 2012. Kommunen behandlet planleveransen i juni 2015. I oktober 2015 ba kommunen om en rekke ytterligere opplysninger. Haakonsen opplyste at det kom svar på forespørselen fra Hadsel maskin. Bedriften la frem en rekke vedlegg. Rådmannen gikk gjennom svarene, og festet lit til svarene som var gitt. Rådmannen besluttet derfor å legge saken frem for endelig behandling.

Kommunelegen la frem en rapport, som ble utarbeidet uavhengig av kommunens administrasjon forøvrig. Haakonsen oppsummerte med å si at rådmannen nå ønsker saken lagt frem til sluttbehandling under visse vilkår, beskrevet tidligere på VOL.

Hadsel Maskin tok ordet

Espen Jensen og Gunnar Hegstad fra Hadsel Maskin takket for invitasjonen til møtet. Sammen med seg hadde de Dagmar Kristiansen fra Asplan Viak og Morten Johnsen, som er sprengningsansvarlig i bruddet. Hegstad orienterte om starten for bruddet, som har historie fra tidlig 1900-tall. Hegstad forklarte at når salven er skutt, så er det to knuseprosesser som gjøres. Han forklarte om de tekniske prosessene og om hvordan man håndterer steiner som er for store for knusemaskinene. Hadsel maskin får ut singel, grus og sand.

- Brattåsen har i dag godkjente CE-merkede produkter. Det kom krav om det fra 1.1.16. NGU sier om Tajorda at den er usikker, og dermed ikke godkjent. Eierne er i ferd med å legge igjen Tajorda, med jord over. Råvoll ansees fra NGU som lite viktig, og dermed ikke godkjent. Alternativt er det Kobbvågen i Bø, Karihaugen på Sortland, Staven på Myre, og Gullkista i Blokken, forklarte Hegstad.

- Vi har regnet på dette, og sett på Karihaugen, som er nærmest. Levert fra Brattåsen koster det 1,4 millioner kroner, men levert fra Sortland koster det samme 6,4 millioner kroner. Det gir en merkostnad som er veldig stor, og i tillegg kommer veldig store drivstoffutgifter. Merforbruk per tur fra Sortland er 25,2 liter, forklarte Espen Jensen.

- Det er vanlig at det kan ta 15 år å etablere et nytt massetak, sa Hegstad. Han og Espen Jensen forklarte hvilke tiltak som er gjort for å imøtekomme naboenes protester. Vi har gjort en del begrensninger selv. Sprengning skal foregå som eneste aktivitet, blant annet.  Det er ikke kontinuerlig drift i Brattåsen. Vi sprenger to til fire salver hvert år. Knusingen gjøres i perioder. Vi har forsøkt å starte knusing på ettervinter, slik at vi er ferdig til sommeren, forklarte Hegstad. I 2014 var det produsert og knust i 95 dager, i 38 prosent av det vi hadde tillatelse til, sa han.

- Det er fylkesmannen som setter krav. Vi forholder oss til forurensingsloven. Fylkesmannen mente det var mulig å drive innenfor regelverket, sa Hegstad. Så lenge det er innenfor kravene som de offentlige myndighetene har satt, så gir det ikke helsemessige, negative konsekvenser, sa Hegstad.

- Vi skal lage en sju meter høy og tredve meter lang støyskjerm, sa Espen Jensen. Hegstad og Jensen forteller at det ikke jobbes kveldsskift, og ikke lørdager. Man jobber heller ikke på fredager. Det er ikke foretatt innvendige målinger hos naboene, men man regner med at dersom det er under akseptable grenser utendørs, så er det også det innvendig.

Hegstad og Jensen forklarte om støvmålingene som er gjort. Ifølge Hadsel Maskin er verdiene flere titalls prosent under grenseverdiene. Fra Hadsel Maskin ble det også forklart om sprengingene som er gjort. Man er ikke i nærhetene av grenseverdiene.

Etter innspill var det tilsyn fra Arbeidstilsynet i fjor høst. Med på tilsynet var også Bergmesteren. Begge etatene sa at det var positiv utvikling av driften i bruddet. Fylkesmannen har ifølge Hadsel Maskin satt noen krav som vil bli gjennomført.

Entreprenørene oppsummerte: Støv og lyd er innenfor fastsatte krav, og det er ikke påviste utslipp i grunnvann som følge av driften.

Beboerne, ved Werner Nordgård:

- Vi beboerne har hatt en utrolig lang, og vanskelig kamp. Vi har brukt utrolig mye tid på å finne ut av regelverk, støysoner, brev, leserinnlegg og brev. Det har vært utslitende. Vi føler oss ganske maktesløse, og opplever at vårt hus er knust gang på gang. Å være nabo til et slikt masseuttak er et mareritt, sier Nordgård. Han hadde med seg video og lydopptakk av gravemaskin og lyd fra så kalt pikking.

- Dere fikk høre 40 sekunder. Vi må høre på dette i 51 dager, sa Nordgård. Han la frem en beregning som viser at decibelverdiene kan være høyere enn det Hadsel Maskin viste til. Ifølge Nordgård opplever beboerne helsemessige plager på grunn av støy, plager som ikke kan sees som uvesentlige.

Nordgård sa at det tar fem til ti sekunder for en bil å passere eiendommen, men støyen fra massetaket varer hele dagen, sa Nordgård. Han mener det er merkelig at man hører rystelser, det kjennes, det klirres i glass. Vi mener støy, støv, livs- og verdiforringelser av eiendom er mer enn gode nok grunner til å legge ned Brattåsen.

- Vi mener det kan skje i løpet av to år. Kommunen har flere ganger lovet oss slutt på driften i masseuttaket, sa han. Ja, vi vet at det har vært masseuttak der lenger. Det har vært grustak der til i 2014. Først da ble det masseuttak. Hvis det er verneverdig, så bør det drives med hammer og meisel, hest og kjerre, sa Nordgård.

- I planutvalget i 2001 ble det sagt det skulle legges ned etter fire år. Vi har hele tiden trodd at det snart skulle være slutt. Dere vil i rapporten fra kommuneoverlegen se at støyen er ødeleggende. Er dere forberedt til å stemme slik at våre hjem og vår tilværelse blir knust, sa Nordgård rettet til politikerne.

- Jeg vet at dersom det blir drift, så flytter jeg herfra, med en gjeld på en million kroner. Mest sannsynlig vil ingen kjøpe en eiendom som ligger rett ved et masseuttak. Det har vært ille å bo der de siste årene. Det har vært trivelig, men ikke nå lenger, sa han.

Fra ordfører og administrasjon

- Jeg setter pris på måten dere har opptrådt på fra begge parter, sa ordfører Siv Aasvik (Ap) før hun lot politikerne slippe til med sine spørsmål.

- Min vanskeligste sak

Kommuneplanlegger Hans Christian Haakonsen opplyste at han gjennom et langt yrkesliv i offentlig forvaltning aldri har borti en vanskeligere sak enn dette.

- Jeg skulle ønske vi slapp denne saken, men vi må dessverre ha en avgjørelse, og den må dere politikere komme frem til, sa han.

Oppsummert

Skal man på noen måte sammenfatte dagens møte, er det at det her er sterke meninger og steile fronter. En politiker sa til undertegnede journalist, at dette var en av de vanskeligste og mest betente sakene han hadde vært borti.

Partiene gikk etter møtet hvert til sitt for gruppemøte. Hva som kommer ut av møtet får en først vite etter neste kommunestyremøte.