Alle kommunene i Vesterålen faller på Kommunebarometeret

– Det er mange forhold som gjør at en kommune får den plasseringen de gjør i kommunebarometret, sier Rita Johnsen, kommunedirektør i Sortland.

Kommunebarometeret er en måling som publiseres av Kommunal Rapport hvert år. Her rangeres kommunene etter 151 nøkkeltall, på tvers av 12 ulike sektorer:

• Grunnskole

• Pleie og omsorg

• Barnevern

• Barnehage

• Helse

• Sosialtjenesten

• Kultur

• Klima og miljø

• Saksbehandling

• Vann og avløp

• Økonomi

• Kostnadsnivå

Hensikten med kommunebarometeret, ifølge Kommunal Rapport er å gi beslutningstakere en lettfattelig og tilgjengelig oversikt over hvordan kommunen driver.

Det er totalt 356 kommuner i Norge.

Kommunal Rapport presiserer at denne plasseringen er etter at de har justert plasseringen med hensyn til økonomiske rammebetingelser. Ser man bare på nøkkeltallene og ignorerer økonomiske forutsetninger, blir oversikten slik:

Hva man satser på

Sortland kommune havnet til slutt på en 155. plass, når økonomiske rammebetingelser blitt tatt hensyn til.

Kommunedirektør Rita Johnsen uttaler til VOL at det er mange forhold som kan forbedres, men understreker også at kommunen har mange gode resultater som ligger til grunn for plasseringen de fikk.

Av de 12 parameterne som kommunene blir rangert ut ifra, er det klima og natur, grunnskole, barnevern og kostnadsnivå hvor de kommer dårligst ut. Best gjør ligger helse, sosialtjenesten og kultur.

Johnsen sier grunnene til dette både er direkte satsninger innenfor spesifikke tjenesteområder og tjenestenivå, mens andre forhold er avhengig av hva landets andre kommuner direkte gjør og ytterligere hvordan en lokalt har mulighet til å rigge tjenestene.

– Vi har lavt skår på gjennomføringsgrad i VGS, mange ufaglærte lærere, stor andel elever som trenger spesialundervisning, og har ikke prioritert leksehjelp til fordel for å bruke ressurser på den ordinære undervisning, sier hun.

Vanskelig lærerrekruttering

Johnsen forklarer at kommunen de siste årene har hatt problemer med å rekruttere tilstrekkelig lærerkompetanse, og at de dermed har hatt et høyt antall ufaglærte lærere.

I årets rekruttering har de lyktes bedre med dette. Kommunen har også startet et 3-årig samarbeid med OsloMet.

– Dette vil påvirke utviklingsarbeid i skoler og barnehager. Vi føler oss trygge på at denne satsningen vi styrke oss på mange av punktene som vi blir vurdert på igjennom Kommunebarometeret, sier hun.

Ikke bærekraftig økonomi

Når det gjelder kommunens økonomi påpeker Johnsen at den avhenger av tjenestene kommunen levere og prioriteringene de gjør.

Hun understreker at hun over år har sagt at Sortland kommunes økonomi ikke er bærekraftig over tid.

– Det som er det store og foreløpige ubesvarte dilemmaet er hvordan vi skal klare å dreie tjenestenivået slik at vi kan håndtere demografiutviklingen fremover, innenfor de økonomiske rammene kommunen disponerer, sier hun.

Dette er for øvrig en problemstilling for hele landet.

– Vi får større andel av våre innbyggere som er eldre over 80 år og færre barn i barnehage og skolealder.

– Det har vært ulike «engangshendelser/-effekter» de siste årene som også har medført at kommunen har kommet ut i pluss.

Bø på 337. plass

Av totalt 356 kommuner, havner Bø kommune på 337. plass.

Av de 12 sektorene som blir rangert i undersøkelsen, er det innen klima og miljø, økonomi, barnehage og vann-og avløp hvor de kommer dårligst ut.

Blant sektorene hvor de gjør det godt, er det barnevern og sosialtjenesten som stikker seg ut.

Unyansert bilde

VOL har spurt Kine Johnsen, fungerende kommunedirektør i Bø angående kommunens plassering på barometeret.

Johnsen understreker at størrelsen på kommunen er en faktor som påvirker gjennomsnittstall kraftig, og mener denne typen undersøkelser ikke alltid får frem nyansene.

– Når det gjelder barnehager er det grunn til å gjøre oppmerksom på følgende: Det er innført en ny bemanningsnorm for pedagogiske ledere. Den førte til at Bø kommune nesten må fordoble antallet pedagogiske ledere, sier Johnsen.

Planlegger ny barnehage

Johnsen forteller at de hadde for få pedagogiske ledere før den nye normen ble vedtatt, og viser til at kommunen nå har valgt å ansette fire studenter, som får stipend fra Bø kommune for å oppnå kompetansen de trenger.

– I tillegg kan det opplyses at Bø kommune har vedtatt å bygge en ny barnehage, som vil få et større areal enn den gamle. Den nye barnehagen vil være et viktig tilskudd til Bø kommune, sier Johnsen.

Hun mener det også er verdt å nevne at kommunen har gratis barnehage for alle.

Befolkningsvekst

Når det gjelder økonomi peker Johnsen tilbake på 2021 og 2022 som gode år for Bø kommune.

– I 2021 var Bø blant landets beste kommuner på økonomiområdet fordi vi bokførte et stort overskudd som salg av våre aksjer i Vesterålskraft.

Johnsen forteller også at det er satsninger med ekstra ansatte i skolene, og flere nattevakter i helse- og omsorgssektoren. Disse satsingene er gjort med mål om at Bø Kommune skal få flere innbyggere, og bedre tjenester.

– Bø kommune har hatt en gledelig vekst i folketallet fire kvartaler på rad med 88 personer. Dette vil gi Bø kommune høyere inntekter i årene som kommer fordi folketallet bestemmer hvor mye penger Bø får fra staten. Vi venter spent på statsbudsjettet for 2024, avslutter Johnsen.

I tabellen under kan du se hvordan kommunene har prestert i de ulike sektorene: