Fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) var ivrig da han høsten 2021 tok over departementet sitt, og lovte fortgang i arbeidet med en kvotemelding som skulle være bedre enn den regjeringen Solberg la frem.
Da media sjekket med ministeren høsten 2022, var tilbakemeldingen at den skulle foreligge «på nyåret», og selv om vi drar begrepet nyåret langt, så er også den deadlinen for lengst passert.
På vårt spørsmål til fiskeriministeren i slutten av juni om når kvotemeldingen kan forventes, er svaret nå:
– Vårt mål er, og har alltid vært, å gjøre arbeidet med kvotemeldingen så raskt som mulig. Det gjør vi fortsatt, og jeg kan forsikre om at det jobbes godt med meldingen. Den kommer så fort den er klar.
– Hvorfor er den forsinket?
– Kvotemeldingen kommer når den kommer. Det er store og viktige spørsmål vi skal ta stilling til, og som vi ønsker å konsekvensutrede. Både egne forslag og det som Stortinget vedtok under den forrige regjeringen, med forutsetning om at de skulle konsekvensutredes før iverksettelse.
Mye kritikk
Noe av det første regjeringen Støre gjorde høsten 2021 var altså å starte arbeidet med en ny kvotemelding.
Da hadde kritikken haglet mot den kvotemeldingen som ble lagt frem av regjeringen Solberg. Riksrevisjonen fulgte i 2020 opp med å karakterisere fiskeripolitikken som en «konsentrasjon av eierskap, færre og større fartøy og negative endringer for kystsamfunnene».
Fiskeriminister Skjæran uttalte følgende da han i august 2022 ble intervjuet om målet med den nye meldingen:
– For denne regjeringen er fiskeripolitikk også distriktspolitikk. Utformingen av kvotesystemet er rett og slett med på å forme landet vi bor i. Det har derfor konsekvenser både for næringen og fiskeriavhengige lokalsamfunn hvordan kvotesystemet utformes.
Mer rettferdig
Regjeringen har med kvotemeldingen tatt mål av seg til å stoppe sentraliseringen i fiskeriene, og Skjæran ønsker ikke flere kvoter på færre hender.
Dermed er lista lagt og det er skapt forventninger i næringen. Ikke minst når Skjæran sier at «i stedet for stadig mer sentralisering, ønsker vi å legge rammene for en variert, fiskereid og bærekraftig fiskerflåte som gir økt aktivitet og flere helårsarbeidsplasser langs kysten vår».
Fiskerinæringen vil ha forutsigbarhet, ønsker et sterkere industrifokus, og Skjæran har ambisjoner om å legge bedre til rette for mer aktivitet på land og styrke det han kaller «samfunnskontrakten mellom hav og land», samtidig som alle flåtegrupper skal ha god lønnsomhet. Da Fiskeridepartementet sendte fire notater med temaer, som alle er sentrale for kvotemeldinga ut på høring, resulterte i hele 50 høringsinnspill.
Gode løsninger viktigst
Til tross for at hans egne tidsfrister er gått ut, virker ikke fiskeriministeren spesielt stresset:
– I jakten på de gode og rettferdige løsningene må vi ta oss tid til å gjøre en grundig jobb, og være trygge på at de løsningene som foreslås, er noe som kan sikre næringen gode rammebetingelser på sikt.
– Denne tilnærminga har vi også hatt til blant annet spørsmålene rundt havdeling, og reaksjonene fra næringa viser hvor viktig det er å ha en balansert politikk - selv om det tar litt tid. Vi må være helt trygge på at de tiltakene vi foreslår er gode, og at de oppnår de målene vi har satt oss.
– Kvotesystemet skal sørge for at vi tar godt vare på de fiskeressursene vi har, og bidra til å skape arbeidsplasser og verdiskaping langs hele kysten – på havet og på land, sier Bjørnar Skjæran (Ap).