Det skriver Forsvarets Forum.
De viser til årsrapporten for 2023 fra daværende sjef for Kystvakten, Endre Barane.
I 2023 gjennomførte Kystvakten 4150 oppdrag. I 2022 var tallet på oppdrag 3455.
Oppdragene ble utført med hjelp fra Forsvaret og andre etater.
76 kaidøgn
I rapporten skriver Barane likevel at Kystvakten i løpet av 2023 har ligget til kai i 76 døgn grunnet mangel på kvalifisert personell.
Det fremgår ikke av rapporten om noen av disse ekstra kaidøgnene har forekommet i Vesterålen.
I rapporten nevnes imidlertid hyppig de tre nye fartøyene i Jan Mayen-klassen, som alle skal ha base på Sortland. De to første fartøyene, KV Jan Mayen og KV Bjørnøya, ble faset inn i 2023, mens det tredje skipet, KV Hopen, etter planen skal overleveres Kystvakten i månedsskiftet april-mai i år.
I oktober oppstod det brann i batterirommet på KV «Hopen» som er under ferdigstillelse ved skipsverftet Vard i Tomrefjord i Romsdal.
Om fartøyene skriver Barane at de fremstår som solide kapasiteter for å kunne møte fremtiden.
Fra onsdag trenger de plass til ett skip til: – Vi har en god dialog om løsninger
Avgjørende å sikre finansiering
– I et år preget av innfasing av Jan Mayen-klassen og utfasing av Nordkapp-klassen, samt større oppdateringsprosjekter har Kystvakten opprettholdt gode leveranser. Dette har vært mulig takket stor innsatsvilje og høy fleksibilitet fra personellet, skriver Barane i årsrapporten.
Barane begrunner det høye aktivitetsnivået i fjoråret blant annet med at Kystvakten har overført driftsmidler fra helikopterbærende fartøy til fartøyene KV Bison og KV Jarl, som har hatt til sammen 583 patruljedøgn. En overføring som ikke vil kunne videreføres etter alle de tre nye Jan Mayen-klasse fartøyene er i drift.
Han skriver at det er avgjørende å sikre en komplett og forutsigbar finansiering for driften av disse fartøyene for mest mulig operativ utnyttelse.