Målet er å utvide og forbedre beslutningsgrunnlaget for prioritering av tiltak i Nasjonal transportplan på kort sikt.
Kystdirektør Einar Vik Arset er fornøyd med å ha ansvaret for de statlige fiskerihavnene tilbake igjen. Fiskerihavner betyr mye næringsmessig, samfunnsmessig og distriktspolitisk, og ifølge Arset tar Kystverket oppgaven på alvor og ønsker å forvalte ansvaret på en god og aktiv måte.
Etter at ansvaret for de statlige fiskerihavnene ble overført til fylkeskommunene i 2017, stanset Kystverket arbeidet med å utrede og planlegge tiltak i fiskerihavner. Nå som ansvaret er tilbake, bygger Kystverket opp igjen kapasiteten i organisasjonen for å kunne ivareta ansvaret. Kystverket har satt i gang et arbeid med å utrede og planlegge en rekke fiskerihavnetiltak.
Skal gjøre det skikkelig
Selv om tempoet nå skrus opp, blir jobben på ingen måter utført med harelabb. Direktør for transport, havn og farlei i Kystverket, Sven Martin Tønnessen, framholder at de vil gjøre dette på en skikkelig måte, med høye krav til utredningene av tiltak. Han mener det er helt avgjørende med gode beslutningsgrunnlag hvis tiltakene skal gjennomføres. Tønnessen presiserer at Kystverkets arbeid med fiskerihavner ikke begrenses av den pågående prosessen med Nasjonal transportplan.
Kystverket jobber mot klokka for å klargjøre flere tiltak. Men det er ikke sikkert at disse tiltakene vil bli prioritert innenfor de økonomiske rammene og prioriteringskriteriene Kystverket har fått i oppdrag å planlegge etter. Kystverket vil uansett presentere en større meny av tiltak når de leverer et oppdatert svar til Nasjonal transportplan i oktober.
Prioriteringsliste
Hvert år legger Kystverket fram en oppdatert liste over de prioriterte fiskerihavntiltakene i porteføljen. Kystverket har gjennom ordningen med porteføljestyring frihet til å planlegge og gjennomføre de beste tiltakene.
- Men uansett resultatene av kystverkets prosjekteringer, er det bevilgningene over statsbudsjettet som avgjør hva som skal utføres, fastslår Tønnessen.