I en nylig publisert kronikk forfattet av direktør Marit Lind i Helse Nord, påpeker hun at man har over tusen ubemannede stillinger, lange ventelister, mange fristbrudd og et universitets- og regionsykehus som sakker akterut innen forskning og moderne persontilpasset medisin.

– Helse Nord er ute av kurs, og vår evne til å sørge for god og likeverdig kvalitet på tjenestene til den nordnorske befolkningen er truet. Styret i Helse Nord har derfor fått i oppdrag å vurdere behovet for endringer i funksjons- og oppgavedelingen, viser Lind blant annet til i kronikken.

Direktøren sier videre at mange er opptatt av budsjettene, og tror Helse Nord må gjennomføre endringer kun for å spare penger. Men Helse Nord har faktisk budsjett stort nok til mange flere stillinger enn de klarer å rekruttere til, viser hun til.

Private byråer

– Hovedårsaken til høye kostnader er at vi forsøker å dekke opp ubemannede stillinger med vikarer fra private byråer, og overtid for våre ansatte, fastslår hun.

Etter signalene om strukturendringer i helseforetaket, har Vesterålen regionråd vært på ballen. Mandag innkalte regionrådet, samt kommuneoverlegene Mette Røkenes i Sortland og Astrid Holm i Andøy, til digital pressekonferanse. Her la de fram sitt syn i saken, der regionrådsleder Hugo Jacobsen i Lødingen, innledet med å si at penger må ikke komme før mennesker.

– Dette er en sak med stor betydning for Vesterålen og våre 32 000 innbyggere. I framtida vil ikke behovet for helsetjenester bli mindre, heller det motsatte. Vi skal ha en god beredskap ved sykehuset, poengterte Jacobsen.

Dårlig prosess

Torsdag er det styremøte i Helse Nord. Lokalpolitikerne og kommuneoverlegene er ikke fornøyd med prosessen etter at det ble varslet strukturendringer.

– Vi har ikke fått være med i prosessen fram til i dag, og det er kritikkverdig. Vi er avhengig av å være rundt bordet og diskutere saka med helseforetaket og ikke bare få trådd en avgjørelse over hodet, fastslår kommuneoverlege Mette Røkenes.

Kollega Astrid Holm i Andøy oppfordret politikerne til å være talsmenn for hele regionen og utøve det press man kan.

– Det er viktig å bli hørt i en så viktig sak. Det er viktig for både bosetting og trygghet for oss som bor her, presiserte hun.

Godt samarbeid

Hadsel-ordfører Aina Nilsen er glad for at man jobber godt sammen i regionen på tvers av kommunegrenser.

– Dette handler om vårt sykehus, vår trygghet og det er vårt felles ansvar. Om vi skal ta det ansvaret må vi få være med på avgjørelsene. Slik prosessen legges opp til nå er det ikke godt nok og det er et krav fra politisk nivå og også fra kommuneoverlegene om å bli hørt i en så viktig sak. Det vi har erfart til nå er ei lukket dør, og bak der bestemmes vår beredskap. Det kan vi ikke akseptere, fastslår Nilsen.

Hun presiserer at det er enighet om at omstilling må skje, men da må alle parter være med på prosessen. Hun er spesielt bekymret for en overgang til større og mer fleksible enheter.

Kun en part på banen

– At det er et faktum at jo større enheter jo tryggere blir det, er en virkelighet vi ikke kjenner oss igjen i. Hvordan mener man å sikre de beste tiltakene når det kun er en part på banen? Spør hun.

Nilsen reagerer også på at det kun går én uke fra saksframlegget ble kjent til saka skal behandles på torsdag.

– Det er en beklagelig prosess. Derfor er det bra og viktig at vi står samlet bak et krav om å bli hørt, påpeker hun.

Øksnes-ordfører John Danielsen delte skepsisen til sin kollega fra Hadsel.

– Vi har flere tusen ansatte i fiskeindustrien i regionen og det er stor transport av arbeidskraft over kommunegrensene. Derfor er det viktig med god beredskap til en hver tid. Det er klart at vi skal være med på å bestemme hvilke tjenester og tilbud vi skal ha på Stokmarknes, fastslår Danielsen.