Det er mange som har hatt heftige biler opp gjennom tidene, men for de fleste har det blitt med ungdomsforelskelsen. Reidar derimot, har holdt følelsene for spesielle biler varme hele livet. Vi har invitert oss på besøk for å se på den siste kjærligheten, en Mercedes SL 500.
Han tar raust i mot, med spørsmål om jeg har lyst til å kjøre?Det er det klart jeg har lyst til, så jeg kliver fort inn i vidunderet og finner ut at det meste av knapper og knotter er hvor de pleier å være i biler med stjerne på panseret. V-åtteren brummer utrolig flott, og sparker oss opp i de lovlige 80 km/t på et veldig kort og hyggelig øyeblikk opp over Holandshøgda sør i Sortland.
- Lyden er jo bare helt fantastisk! utbryter jeg.
- Ja, ka du trur når vi kjører uten taket på, ler Reidar, som er storfornøyd med bilen han hentet hjem til Rise for en drøy måneds tid siden. På den korte lista over tidligere eiere står en direktør i møbelfirmaet Ekornes, og ikke minst fotballstjernen Erik Solèr.
2003-modellen har vært gjennom ombygging hos stylingfirmaet Kleemann, som har ettermontert kompressor, nytt eksosanlegg, større hjul og kraftigere bremser. I vognkortet kan han dermed skilte med hele 493 lovlige og fullt ut beskattede hester.
En ubeskrivelig motorressurs. Men Reidar er minst like imponert over kapasiteten andre vegen:
- Bilen stanser fra 200 til 0 på samme avstand som en normal familiebil stanser fra 100 til 0, forteller han mens vi kjører behagelig tilbake til Rise igjen, og jeg sier meg sjeleglad for at vi slipper å teste akkurat det i praksis.
- Nei, man må jo nesten holde seg til lover og regler, slår Reidar fast, samtidig som han også erkjenner at dette med fart og spenning med alderen har glidd over i fascinasjon for teknikk og utstyr.
- Det er jo artig å ha noe som er litt spesielt, mener anleggsmaskinspesialisten som også har en annen veldig klar preferanse for motorhobbyen:
- Det må være i orden. Skruing og reparasjon har jeg nok av i arbeidstida, så noe mekkeprosjekt på fritida, det orker jeg ikke, ler Grønbeck, som i det daglige driver familiebedriften Power Farming.
Bilen han nå eier, er den siste i en lang, lang rekke bildrømmer. Når vi ber Reidar ramse opp alt som har vært i hans eie går han med harelabb over de han ikke synes er verdt å nevne, men lar minnene om tre splitter nye Mustanger kjøpt i ´67, ´70 og ´73 henge igjen. For ikke å glemme en Pontiac med 7,5 liters motor kjøpt i ´76, samt en Corvette fra 90-tallet, en Mercedes SL 600 med V12 motor(!), en Smart Roadster, og ja – den nest siste bilen. For mens andre bilentusiaster kan være troende til å sette på et ekstra merke i hekken for å pynte på imaget, byttet heller Reidar ut et av tallene i hekken på den lille, grå Mercedes-stasjonsvogna for å skjule det faktum at bilen hadde nær 300 råsterke dieselhester.
- Ka du trur dessan Audi-karan som absolutt skulle forbi, humrer 74-åringen.
Reidar har hatt for vane å gå videre på nye prosjekter etter to- tre år. Hva det neste prosjektet blir, tør han ikke si ennå, men innrømmer at drømmen om å eie en modell av et visst italiensk bilmerke er seig.
- Jeg var jo og så på en Testarossa som jeg hadde veldig lyst på, men du vet – det er noe med tilgangen på serviceverksteder her nord. Det er jo ikke veldig praktisk å måtte dra til Oslo for å få ting gjort.
- Men drømmen lever ennå?
- Ja, vi får se. Det blir kanskje det neste gang – eller enda en Corvette, humrer bilentusiasten.