Demensplassene på Håløygtunet ble den store saken i valgkampen i 2015, etter at det daværende posisjonen i kommunestyret, med Høyre i spissen, la ned sju plasser ved sykehjemmet på grunn av dårlig standard.

Dagens posisjon gikk til valg blant annet på å gjenåpne plassene. Det gjorde de altså nå i mars. Det er primært overfladiske oppgraderinger på sykehjemmet - det er malt, møblene i fellesrommene er skiftet ut, slik at det ser triveligere ut der. Åpninga ble 1. mars feira med kake og blomster - men ikke alle var fornøyde: Pårørende Steinar Pedersen reagerte blant annet på at han måtte skaffe møbler til farens rom selv, og mente det er uverdig at brukerne må ut på gangen for å gå på do.

– Jeg kan ikke forstå at det er mulig å presentere det slik, med flaggheising og blomster, sa han til VOL i den forbindelse.

– En gladsak

Høyres Roar Wessel-Olsen er også blant dem som reagerer på at kommunen feirer gjenåpninga.

– Høyre stemte for at plassene ble gjenåpnet, men var tydelige på at man ikke var bekvemme med standarden. Økningen i antall demente og overliggere gjorde dette dessverre tvingende nødvendig. Det er svært beklagelig at det ble slik. Men når ingen ting er gjort foruten litt maling på over 2 år, så ble det altså slik. Jeg tror flere ser det som samfunnsmessig umusikalsk at ordfører stiller opp og feirer at man som en nødløsning måtte gjenåpne utrangerte lokaler, sier han.

Ordfører Tove Mette Bjørkmo mener gjenåpninga er en positiv ting.

– Jeg mener det er en gladsak, vi har klart å åpne dem. Ap stemte imot å stenge den gangen. Det var den forrige posisjonen som stemte for å stenge plassene, sier hun, og påpeker at plassene ifølge helsesjef Sture Jacobsen holder tilstrekkelig kvalitet.

– Du får pleie, du får omsorg. Du får et rom. Det er toalett på gangen, ja, men du får uansett hjelp til å gå på do, og det er ikke noen katastrofe at toalettet er i et annet rom. Det er en bedre situasjon enn å ikke ha plassene stengt, og folk liggende i gangen på sykehuset. Vi var nødt til å gjøre noen tiltak, vi kunne ikke fortsette med overliggere. Å pusse opp kunne man gjøre nå, for å løse en akutt situasjon, sier hun.

Resten av posisjonens svar:

VOL har henvendt seg til alle posisjonspartiene om plassene med følgende henvendelse:

«De nye plassene på Håløygtunet ble åpna 1. mars. Dere har lenge ønsket å åpne plassene. Jeg forstår det slik at lite egentlig er gjort. Det er hovedsakelig overflatiske endringer, maling, utskifting av en del møbler osv. Mitt spørsmål er derfor: er kvaliteten på disse plassene gode nok til at de kunne åpnes? Hvorfor er det forsvarlig å åpne nå, hvis kvaliteten var for dårlig i 2015?

I tillegg: hvorfor er ikke plassene åpna tidligere, om behovet har vært stort i hele fjor? Og med tanke på at dagens posisjon gikk til valg på gjenåpning?»

Her er det de sier:

Sp, Karl-Erling Nordlund:

«Plassene som nå er åpnet ved Håløygtunet er midlertidige plasser i påvente av bygging av nytt sykehjem som etter planen står ferdig i 2021. I løpet av 2017 kom kommunen i en meget vanskelig situasjon med mangel på sykehjemsplasser og påfølgende utfordringer med «overliggere» på sykehuset. Det oppstod også store utfordringer for pårørende som ikke fikk tilfredsstillende avlastning.

Det er derfor svært gledelig at kommunen nå kan åpne disse plassene som et tiltak for å avhjelpe den vanskelige situasjonen. Den bygningsmessige standarden ved Håløygtunet er god, bortsett fra det faktum at rommene ikke har eget bad med toalett. Oppussingen som er utført av Sortland Boligstiftelse har gjort at lokalene nå ikke fremstår som å være nedslitt.

De vedtak som ble gjort i 2015 må ses i sammenheng med den omsorgsmessige situasjon og de overskuelige utsikter som kommunen hadde på det tidspunkt.

Ombygging/rehabilitering av Håløygtunet er utredet og ikke gjennomført på grunn av svært høye byggekostnader og utfordringer ved videre utbygging på tomten.

Formannskapet 30.11.17 vedtok Lamarktomta som lokalisering av nytt sykehjem.

På bakgrunn av mangel på sykehjemsplasser og at nytt sykehjem ikke blir realisert i tilknytning til Håløygtunet, vedtok Formannskapet i samme møte å åpne 7 midlertidige plasser i gammelfløya ved Håløygtunet fra 01.03.18.

Rådmann og Sortland Boligstiftelse fortjener ros for at tiltaket er gjennomført innenfor relativt stram tidsramme.

Jeg ser ikke noe bedre alternativ for midlertidig å avhjelpe mangelen på sykehjemsplasser.»

Rødt, Christoffer Ellingsen:

«Plassene er ikke den standarden som gjelder for det som bygges i dag eller for 10 -15 år siden. Det som heile tida har vært problemstillinga, er alternativet. Og leiting etter alternativ dukka opp nesten med engang plassene var lagt ned. Jeg kjente familier som hadde det særdeles tøft både fordi avlastningsplassene fort blei opptatt av faste plasser og at teskelen for å få faste plasser både for demente og andre fort bli veldig høy. Rødt har derfor vært svært aktiv med å leite etter alternativer etter at åpning av de nedlagte plassene ble til de grader avvist av rådmannen (kommunalsjefen). Rødt tok gjenåpning opp en rekke ganger uten respons. Det var også Rødt som var sterkest pådriver for å nytte avlastningsboligen til 6 plasser.

Det er ikke optimalt med de gjenåpna plassene og de som eventuelt blir flytta fra mer tilpassa plasser vil merke at dette er dårligere løsning. Men Rødt er likevel veldig sikker på at dette er et helt riktig tiltak når verden er slik den er akkurat nå, - ved at pasienter får et bedre tilbud enn å ligge ferdig behandla på sykehus og at flere forhåpentligvis får insitusjonsplass som alternativ til vanskelig hjemmeboende situasjon.

Hvorfor er det forsvarlig å åpne nå, hvis kvaliteten var for dårlig i 2015?

SVAR: Det er altså riktig at det i 2015 var de eldste og dårligste sykehjemplassene i kommunen. Men det er ikke riktig å hevde at de ikke var forsvarlig. Rødt hevda da og seinere at dette først og fremst var et innsparingstiltak. En samla opposisjon mente det var heilt feil å legge plassene vurdert utfra behovet. Om H/Frp mente at dette var lurt å gjøre dette som er budsjetttiltak i et valgår, kan tenkes - og med rådmannens forsikring om at det var forsvarlig å fjerne 7 plasser, var det lettere å legge ansvaret for innsparing på 2,4 mill pr år uten å legge inn én krone i 4-årsperioden til det de mente skulle brukes til rehabilitering, på rådmannen.

I tillegg: hvorfor er ikke plassene åpna tidligere, om behovet har vært stort i hele fjor?

SVAR: Som det står lengre opp, var Rødt tidlig ute med krav om gjenåpning av plassene. I prosessen hevda rådmannen at dette ikke lot seg gjøre fordi det ville blokkerer for den planlagte utbygginga. Også dette viste seg å være feil! Den nåværende prosjektlederen for bygging av nye demensplasser, var tidlig heilt tydelig på at sjøl om en valgte det prosjektet som var planlagt i forlengelsen av dagens Håløygtun, så ville det være fullt mulig å holde drift i den gjenåpna avdelinga til nye plasser var ferdige. Det er altså virkelig grunn til å stille spørsmål med rådmannens rolle i denne saka heilt siden budsjett/økonomiplanbehandlinga i desember 2014.  Det var forresten Rødt som også fremma vedtaket om å se på andre tomtemuligheter enn å bygge videre på Håløytunet og som førte til den løsninga som nå er under prosjektering.

Så er det nødvendig å si at ansatte har stått på og stilla opp for å få til de gjenåpna plassene og at de gjenåpna lokalitetene heller ikke er optimale for deres jobb. Den situasjonen som er beskrevet fra en pårørende, er svært uheldig. Kommunen må strekke seg langt for å unngå ekstra belastning for beboere og familier. Det er bare beklagelig at kommunen ikke har tilgjengelig nok plasser av beste kvalitet for personer med alvorlige og belastende sykdommer. Derfor skal kvaliteten på det som er, være under lupen heile tida + at trykket for å få rask oppstart av det nye prosjektet, følges opp.»

SV, Oddmund Enoksen:

«Det er 13 sjukeheimsplasser på Håløygtunet. 7 av disse er uten egne bad. Opprinnelig plan var å bygge om disse 7 til 6 nye plasser med bad. Samtidig var det behov for å bygge ut Håløygtunet med mange nye sjukeheimsplasser for å møte det økte behovet man forventa å få fra ca. 2020.

Under prosjekteringa viste det seg at det ville være ei dårlig løsning først å bygge om de 7 gamle plassene til 6 nye for så seinere å foreta ei større utbygging. Både økonomisk og driftsmessig ville det være best å ta alt i samme runde. Man kunne i verste fall måtte rive de 6 ombygde plassene for å få ei optimal løsning .

Under den videre planlegging ble det så avklart at det ville være ei bedre løsning å bygge en heilt ny sjukeheim i tilknytning til Lamarktunet i stedet for å bygge ut Håløygtunet.

Dersom man hadde visst tidligere at man til syvende og sist ville lande på en ny sjukeheim i Lamarka, ville de 7 gamle plassene aldri ha blitt nedlagt/stengt slik det ble gjort.

Det hadde også vært mulig å åpne de 7 plassene etter at det var avklart at man ville gå for ei samla utbygging på Håløygtunet i stedet for først å bygge om til 6 plasser. Men man hadde ikke da den akutte situasjonen med mangel på plasser som oppsto seinere. Basert på statistikk og erfaring skulle det ikke bli et så stort behov for plasser som det ble.»