For en drøy uke siden skrev Andøyposten og VOL om Elisabeth Iversen som fortsatt strever med et sykdomsbilde hele sju år etter hun ble rammet av harepest.
Elisabeth fortsatt dårlig etter harepestutbruddet
Få leger kan svare på om infeksjonssykdommen er årsaken til hennes stadig dårlige helse eller om det finnes noen behandling.
– Tularemi er en svært uvanlig sykdom som rammer få i løpet av et år og det vil være nærmest umulig å påvise en sammenheng mellom ettervirkningene av harepest og genoppsetningen til de som er langtidssyke, sier Anders Sjöstedt, professor og overlege ved avdeling for klinisk mikrobiologi ved universitetet i Umeå.
Han har blant annet forsket på overlevelsesmekanismer og vaksineutvikling av harepestbakterien.
Fåtall
Fra 2007 og til 2013 meldes det om 419 tilfeller av harepestsmittede i Norge. Dette er tall registrert hos Folkehelseinstituttet.
I Sverige meldes det om mellom 170 til 700 smittetilfeller årlig.
Allikevel er det et fåtall i Elisabeth Iversens situasjon, hvor det er så langvarige symptomer etter infeksjon.
– Jeg kjenner til enkelttilfeller hvor individene har hatt langvarige, diffuse symptomer med blant annet trøtthet etter harepest, sier professor Sjöstedt.
Han understreker at dette er symptomer som ofte forekommer etter mange typer infeksjonssykdommer.
Mer utsatte gener
– Om det er en klar sammenheng mellom langvarige ettervirkninger og harepest er et veldig vanskelig spørsmål å svare på, sier Anders Sjöstedt.
Per i dag finnes det ingen dokumentasjon som taler for at langvarige postinfeksjonelle symptomer er vanlige i etterkant av harepestinfeksjon.
Han peker på andre infeksjoner hvor det finnes en kobling mellom folk med en viss genoppsetning og ettervirkninger knyttet til infeksjonen.
– En kjent kobling er mellom folk som utrykker arvestoffet HLA-B27, som er vanlig i de nordlige delene av Skandinavia, og infeksjonssykdommen yersiniainfeksjonen. Disse er spesielt utsatte for å få kneleddsartritt etter å ha vært smittet av yerinia, sier Anders Sjöstedt.
Professoren utelukker ikke at dette kan være en av årsakene i Elisabeths tilfelle.
– På samme måte kan det være en sannsynlig kobling mellom disse individene og deres genoppsetning som gjør at de er predisponerte for å bli syke i etterkant, sier han.
Ikke harepestsyke
Selv det finnes tilfeller av langtidssyke etter harepest både her i kommunen og andre steder betyr det ikke at de forsatt lider av harepest.
– Sykdommen finnes ikke igjen hos pasientene, men har startet en immunologisk prosess som kan være langvarig og gi en rekke diffuse symptomer, sier Anders Sjöstedt.
En immunologisk prosess er det som skjer når kroppen setter i gang med å støte bort et fremmed virus eller en bakterie.