Rådmann Gundar Jakobsen gav formannskapet ei orientering i form av økonomimelding for drift.
– Status per i dag er at det selvsagt er utfordringer innen Bø kommune. Men vi gjør ikke noen budsjettreguleringer, i forhold til vedtatt budsjett og satser på at man skal komme i mål i år også, sier ordfører Sture Pedersen.
Dukket opp én uventet million
I stedet for å levere tertialrapport to ganger i året har rådmann satt med fokus på økonomien gjennom ei melding som skal melde om det driftsmessige, med tallenes tale fra de enkelte etatene.
– Om vi får det til å gjøre det på denne måten, kan vi ha flere slike meldinger i stedet for bare to. Litt usikkerhetsmomenter er der, men vi har noen signaler om mer inntekter også i 2018, sier Jakobsen.
Tilbakemeldingen til administrasjon og rådmann var at dette var både oversiktlig og bra.
– Det er tallene som er viktig, at man faktisk foreløpig styrer etter nåværende budsjett. Jeg synes det er veldig bra. Og klarer man å produsere flere slike meldinger enn bare to ganger i året, er det positivt. Også for politikerne sin del blir det enklere å gjøre korrigeringer underveis, sier Sture Pedersen.
Ei feilføring førte til at èn million kroner dukket opp som en hyggelig overraskelse som økt inntekt i regnskapet.
Kan bli 8,3 millioner kroner
– For havbruksfondet har vi fått klare signaler på at vi får en relativt bra sum, selv om summen ikke trenger å bli 8,3 millioner kroner som det står, men en bra sum. Med signaler om merinntekter så er det slik at selv om det i driften er noe overforbruk har vi valgt å holde det opp mot signaler om mer inntekter, sier han.
Atle Olsen (Frp) liker tankegangen og måten det gjøres på. Men hadde et spørsmål:
– Havbruksfondet gir en mulig inntektspost på 8,3 millioner kroner. Hvor sikkert er det anslaget?
– Havbruksfondet er noe jeg har jobbet veldig mye med. Og sammen med en del andre kommuner har vi brukt tid og ressurser på å få dette gjennom i Stortinget. Det er på langt nær alle kommuner som får ta del i dette, det er kommuner som har lagt til rette for oppdrett. Og det skulle bare mangle at man får noe tilbake, sier Sture Pedersen.
Alt over null er pluss
Han tilføyer at den anslåtte summen bare blir sikrere og sikrere, og akkurat nå pågår auksjonen om oppdrettskonsesjoner.
– For første gang ligger disse midlene inne i det reviderte statsbudsjetter, der regjeringa også har lagt inn en betydelig sum. Dette styrker at vi er på vei mot dette beløpet. Anslagene vi har jobbet med er minimum, sier han.
Bø-ordføreren er kjent for å være optimistisk, og målet er at potten penger skal være enda større.
– Om regjeringen får inn mer enn forventet på auksjonen får vi enda mer penger. Vi er i hvert fall trygg på at vi får penger og i budsjettet er det lagt inn null kroner. Alt over null er et pluss, sier han.
Ny inntekt med årlig produksjonsavgift
Pedersen manet Frp-representanten til å påvirke sitt parti og ta til ordet for at man også ønsker å få en årlig produksjonsavgift for det som produseres innen oppdrettsnæringa i den enkelte kommune. Dette er et forslag foreninga Kyst og fjordkommuner har fremmet.
– Fiskeriministeren har ikke likt dette. Vi hadde et møte for 1,5 måneder siden med samtlige partier. Men jeg er nokså trygg på at det er flertall på Stortinget for at en slik produksjonsavgift skal gå til den enkelte kommune. Der ligger mulighet til ei ny ekstrainntekt til kommunene, sier Pedersen.
Ifølge Pedersen er fiskeriministeren ikke enig i at man skal ha den type avgift og der er fremmet motforslag som går ressursavgift.
– Det er jeg selv sterkt imot. Ressursavgiften om den får flertall er det de samme oppdrettsbedriftene som skal betale, men pengene skal gå til staten og fordeles ut til samtlige kommuner. Det synes jeg ikke noe om. Og prøver å påvirke det jeg klarer for at vi må gå for en produksjonsavgift, sier han.
Dryppe mer på den enkelte
– Skal det dryppe mer på den enkelte kommune som legger til rette for oppdrett, må det bli en produksjonsavgift. Bakgrunnen for at jeg er for dette er at det er penger som går rett inn til kommunen, og det trengs, sier han.
Atle Olsen pekte på at det har vært diskutert innad i Frp, men at Nord-Norges del av partirepresentanter er så liten, at selv om alle sier ja, er det trolig ikke nok.
– Jeg vil håpe at disse inntektene vil føre til at vi kan ta en diskusjon i ettertid med tanke på å redusere eiendomsskatten. Det synes jeg må være en fornuftig tanke, sier Olsen.
De store utfordringene
Netto regnskap for skole, barnehage, voksenopplæringa og integrering endre med et netto overskudd på 6,4 millioner kroner i 2017. Det kommer ikke til å skje i 2018, Bø har ikke fått tildelt noen flyktninger i 2018 og mister en inntekt i form av redusert integreringstilskudd. Også mer timer til spesialundervisning og økt klassedeling på to skoler vil gi økonomiske utfordringer.
– Vi har en stor utfordring innen sektoren undervisning og vet at flyktning-siden blir litt utfordrende i år, men først og fremst utfordrende i de kommende årene. Og vi har økte kostnader på legekontoret. Det er det som er de store utfordringene fremover, og uten mer inntekt har vi for høy drift, konkluderer rådmannen.
– Dette blir utfordrende og går etter hvert på stillinger løs. Vi må komme til bare til det, sier Sture Pedersen.
Åpen for å begrave eiendomsskatten
Frode Pettersen (SV) påpekte at man allerede har redusert eiendomsskatten for 2019.
– Er det mulighet for å gå mer ned, eller fjerne den helt, må vi gjøre det. Vi har hatt ei stram linje der, enten fjerne den eller gå enda mer ned, sier han.
– Kommuneøkonomien har aldri vært så god som nå, men tar man bort eiendomsskatt vil det etter mine beregninger ikke være en eneste kommune som går med overskudd. Da er det faktisk slik at alle, også vi har utfordringer når vi skal drifte ut fra de normene nåværende regjering sier vi skal drifte ut fra, sier han.
Pedersen peker på at eiendomsskatt var eneste mulighet før havbruksfondet, for å gi et godt tilbud til befolkninga.
– Jeg tror alle som sitter her er imot det. Og jeg lover at jeg skal kjempe for å få den redusert og gjerne ta bort hele eiendomsskatten, sier han.
Pedersen pekte på at selv de største kommunene i regionen ville hatt store utfordringer uten eiendomsskatt.
Atle Olsen (Frp) pekte imidlertid på at man klarte seg da greit før i verden, før eiendomsskatten ble til.
– Overføringa fra staten var ikke noe bedre men da var tæring satt etter næring. Og det er det som er vår oppgave å ikke bruke penger som vi faktisk ikke har, noe vi har gjort i den senere tid. Å sette tæring etter næring er god husholdning, sier han.