Denne saken ble først publisert på VG 18. oktober.
Da den svenske avisen Expressen skulle ta egne undervannsbilder av et av de ødelagte gassrørene mellom Russland og Tyskland, ble den norske eksperten på fotografering med undervannsdroner, Trond Larsen og selskapet Blueye Robotics, kontaktet.
– Vi ventet på trygt og godt nok vær, før vi dro ut i båten i går morges, sier Larsen til VG, på vei tilbake til Norge.
Larsen er fra Lødingen Vestbygd.
Med ham i båten var journalister og fotografer fra den svenske avisen og en kaptein. De kjørte ut i svensk økonomisk sone, hvor den ene eksplosjonen på Nord Stream 1 skjedde. Teamet hadde kommunikasjon med kystvakten i Sverige, og kystvaktfly sirkulerte over dem underveis, forteller Larsen.
– Vi brukte ekkolodd til å finne ujevnheter på bunnen, satte ut dronen og lette i områder der vi så avvik. Vi så ganske tidlig tegn på bunnen, og fant enden på røret.
– Bøyd og revet opp
Bildene Larsen tok for Expressen viser at minst 50 meter av gassledningen Nord Stream 1 er borte eller ligger begravd under havbunnen, melder avisen.
Nordmannen måtte styre undervannsdronen ned til 80 meters dyp for å nå rørledningene, i dårlig vær og vanskelige forhold.
– Vi så spor på bunnen etter rør, og sprekker i havbunnen. Der vi fant åpningen på røret, var det tegn på store krefter. Det er stål som bare er bøyd og revet opp, sier Larsen.
– Jeg kjørte med dronen inn i røret, som var helt åpent, og det var ikke overraskende at det var tydelig store skader på det. Det var dårlig sikt og vanskelige forhold, så om det var spredd noe over et større område, eller om noe allerede er blitt fjernet i opprydning, kan jeg ikke si noe om.
– Så vidt vi vet er det de første bildene som er publisert, så det er sikkert mange som vil ha en formening om hva de ser på bildene.
Det har blitt spekulert i sabotasje og hvem som kan stå bak. Mange peker mot Russland, som på sin side avviser beskyldningene og kaller dem «absurde».
En innledende etterforsking av skadene på Nord Stream 1 og 2 bekrefter at det er omfattende skader på gassledningene, og at skadene er forårsaket av kraftige eksplosjoner, skriver dansk politi i en pressemelding tirsdag.
– Teknisk finesse og kompetanse
Ina Holst Pedersen Kvam, forsker ved Seksjon for sjømakt og ledelse ved Sjøkrigsskolen, har studert de nye bildene med interesse.
– Videoen dokumenterer langt på vei et skadeomfang forenlig med hovedmistanken de siste ukene, at rørene har vært utsatt for såpass eksplosiv kraft, som neppe skyldes uhell.
Hun peker på at det er snakk om rør med spesialkonstruksjon i stål og armert betong, bygget for å tåle trykket langs havbunnen og motstå en hel del påkjenning for å kunne frakte flytende naturgass på sikrest mulig måte.
– Her er 50 meter revet bort med voldsom styrke, og det krever en viss form for teknisk finesse og kompetanse.
Utover det bidrar likevel ikke videoen til at man kan spekulere i særlig årsak og hendelsesforløp med større grad av sannsynlighet, mener hun.
– Flere av observasjonene, eksempelvis tegn til innrykkinger i røret og den slags, støtter flere teorier samtidig og avkrefter dessverre svært få.
Forskeren mener det er umulig å si sikkert om sprengladningene har vært påmontert på utsiden av rørene, for eksempel av kampdykkere eller undervannsdroner, eller innsiden, enten under konstruksjon eller vedlikehold via såkalte «pipeline pigs».
– Det vil igjen ha noe å si for når denne sabotasjen sannsynligvis ble forberedt, av hvem og på hvilken måte den ble utført.
Begrenset tilgang
Kvam mener videoen viser at svenske myndigheter har gjort et grundig innsamlingsarbeid av bevismateriale.
– Men all den tid de nekter å dele disse funnene, ettersom de er «for sensitive», har man nødvendigvis kun konklusjonen deres å forholde seg til inntil videre.
– I mellomtiden er det kun de som kan utføre de tekniske og kjemiske undersøkelsene som er nødvendig for å stadfeste hvilke eksplosiver som har blitt brukt, hvordan detonasjonene ble utført og hvem som antakeligvis står bak.
Utfordringen vår her hjemme, sier Kvam blir å studere tilgjengelig informasjon så nøye og kritisk vi bare kan, for å i verste fall forberede oss mest mulig effektivt på et tilsvarende angrep andre plasser i petroleumssektoren.
– Dersom vi på vår kant skal treffe de riktige tiltakene i rett tid for å verne om en sårbar og utsatt infrastruktur i en nokså spent sikkerhetspolitisk situasjon, bør vi unngå å snevre inn fokuset på konkrete trusler for tidlig.
– Faktum er dessverre at vi fremdeles ikke har nok informasjon til å favorisere en eventuell handlingsmåte for potensiell sabotasje på bekostning av en annen.
Det eneste man kan gjøre fremover er å bidra med analyser som styrker og svekker de mest relevante hypotesene for hva som er i vente, sier hun.
– Men at det sannsynligvis ikke er av den positive sorten, og heller ikke noe vi er særlig forberedt på, det er for meg åpenbart.