Tirsdag åpnet Hadsel kommune og Museum Nord de reviderte anbud for museum og vernebygg for Hurtigruten. Da fikk de involverte for første gang et innblikk i hva ingeniørene og de ulike tilbyderne er kommet frem til i løpet av sommeren.

Ble for kostbart

Som kjent var utgangspunktet for forskyving av byggestart det faktum at entreprenørenes beregninger ga en fasit som var minst 40 millioner kroner dyrere enn det fantes penger til, dersom alt gjøres på den måten kommunen og ikke minst museet hadde sett for seg at museumsbyggene skulle bli.

– Jeg må sterkt understreke at vi ennå er tidlig i prosessen etter at åpningsprotokollene nå er klare, sier økonomisjef Tommy Løveng Hansen i Hadsel kommune.

Ned med 11 millioner

– Vi ser nå at totalsummen er 11 millioner kroner lavere enn den var ved forrige korsvei. Det er en betydelig endring, sier Løveng Hansen.

Han understreker at man ennå ikke har kontrollregnet på alt, og at Hadsel kommune, i det øyeblikk han er på telefon med VA, skal sette seg ned med Museum Nord for å gjennomgå protokollene.

– Det er fortsatt en god del elementer som både kan tas inn og ut av prosjektet. Dermed er det slett ikke sikkert at det er  dette som er summen vi skriver kontrakt med entreprenøren på. Det er imidlertid en betydelig reduksjon fra de 138 millioner kroner som var sluttsummen sist, sier Tommy Løveng Hansen.

I dag torsdag er det formannskapsmøte, men kommuneadministrasjonen rekker ikke en full saksfremstilling allerede til dette møtet. Dermed går saken rett til kommunestyret, som møtes onsdag om en uke.

Spyttet inn 40 milloner

Budsjettet for vernebygg og hurtigrutemuseum er i utgangspunktet 115 millioner kroner. Staten har gitt tilsagn om 40 millioner kroner i tilskudd, hvorav 32 millioner allerede er bevilget. Etter mange års kamp er det bestemt at kommune, fylkeskommune og stat spytter inn 40 millioner hver i prosjektet. Man fant i forrige runde ut at det manglet 20 millioner til bygg og 20 millioner til utstillinger.

Det finansieres med cirka en tredel fra kommune, stat og fylket, hvor staten tar den største delen. Fra alle involverte parter understrekes det imidlertid at man ikke har råd til å ta sjansen på at byggingen utsettes ytterligere. Det kan i verste fall føre til at de statlige og fylkeskommunale bevilgninger må returneres.