Beslutningen om helselokaler kan på nytt bli utsatt. Men ifølge dem som holder til i legekontorene er det ingenting å vente på.
– Både befolkningsutviklingen og krav fra helseministeren vil presse fram mer samlede tjenester. Hadsel har nå en unik sjanse til å posisjonere seg for denne utviklingen, sier Magnus Skoglund, tillitsvalgt ved Stokmarknes legekontor.
– Nytt helsehus – det beste og billigste for innbyggerne
Politikerne ikke overbevist
Legene har allerede, gjennom et leserbrev i lørdagens avis, forklart hvorfor det er på høy tid at kommunen stiller med bedre lokaler til helsetjenestene som i dag holder til i Markedsgata 21 på Stokmarknes.
Nå håper de å få kommunestyret til å se de fordeler legene mener samlokalisering med andre helsetjenester innebærer. Rådmannens klare anbefaling, både basert på økonomi og helsefaglig grunnlag, er å bygge et nytt «helsehus» i umiddelbar nærhet til sykehjem og døgnbemannede omsorgsboliger. Politikerne er ikke overbevist. Et enstemmig formannskap stemte i forrige uke for å avvente bygging og heller gå en ekstra runde i markedet for å se om leieprisen kan bli lavere. Men det er de 25 representantene i kommunestyret som bestemmer. De møtes torsdag.
Vil gå en ny runde for å finne billigere leieavtaler
– 500 meter er en stor barriere
I sin appell til de folkevalgte trekker legene blant annet fram nærhet til kommunens aller sykeste, altså beboerne i sykehjem og omsorgsboliger.
– Denne pasientgruppen er her i Hadsel paradoksalt nok mye mindre hos legen enn folk flest. Derfor mener vi at det spiller en stor rolle om det er fem eller fem hundre meter til legen. En halv kilometer er en betydelig barriere, sier Helge Skorpen.
– For ikke å snakke om Børøya, som er tungvint å komme seg til, mener Ida Refnin som forklarer at det i en hektisk legehverdag likevel kan dukke opp uventede vinduer på ti-femten minutter. Som kunne blitt brukt til å se til de sykeste.
– Om en kunne gå rett over til sykehjemmet eller omsorgsboligene, ville det åpnet helt andre muligheter til oppfølging, forteller hun.
I tillegg til bedre legehjelp, har dette – som det meste annet legene forfekter i denne saken – også et økonomisk aspekt.
– Skal disse pasientene til legekontoret, må de føles av sykepleier eller annen ansatt. Det tar ofte flere timer og er lite effektiv ressursbruk, sier Sandberg.
Hver av sykehjemsavdelingene på Stokmarknes har ansatt lege i 40 prosent stilling.
Rådmannen vil bygge nytt helsehus
Kampen om sykepleierne
Helsehuset handler også om bedre muligheter for å trekke til seg flere fagfolk. Legene viser til avgangsundersøkelsen for sykepleierstudenter i 2017 som sier at et stort fagmiljø er viktigere enn lønnsnivå når de skal velge jobb. Gjentatte ganger det siste året har rådmann Ola Morten Teigen trukket fram rekruttering av fagfolk, særlig innen helse, som kommunens aller største utfordring.
– Med et helsehus, med åpne skott mellom de forskjellige fagmiljøene, er vi mye bedre rustet til å ta opp kampen med eksempelvis sykehuset og Sortland kommune om sykepleierne, sier Skorpen.
Sykepleiermangelen i Hadsel fører til mange penger brukt på overtid og vikarer. For sykepleiere betalte Hadsel over 1,1 millioner til vikarbyrå i fjor, og så langt i 2018 er tallet på over 700.000. Dette ifølge sakspapirene til kommunestyret.
– Oppleves som utrygt
Et annet aspekt som trekkes fram i rådmannens saksfremlegg, og av legene nå, er hvordan et bygg tett på eller tilknyttet døgnbemannede enheter kan øke tryggheten for leger på legevakt. Legekontoret fungerer som legevakt fra 15.30 til 21.00 på hverdager.
– Vi sitter i dag alene på vakt og det oppleves noen ganger som utrygt. To tredeler av ansatte ved legevakter i Norge har opplevd trusler. Det har vært episoder her på Stokmarknes også. I tillegg vil man oppleve en større faglig trygghet ved å ha noen i nærheten. Man vet aldri hva som kommer inn døra, sier Marte Asphaug, som i tillegg til 80 prosent som fastlege jobber 20 prosent ved legevakten.
Ifølge rådmannen ligger det en potensiell innsparing på rundt 350.000 kroner årlig hvis kommunen slipper å ha en ekstra legesekretær på kveldstid sammen med legen som er på vakt.
– En «no-brainer»
Refnin påpeker at synergieffektene ved samlokalisering kan være krevende å formidle og vanskelig å budsjettere med på forhånd. Men som Skorpen sier, er denne saken en «no-brainer», og de er utålmodige etter en løsning.
– Vi håper politikerne hører vår stemme i dette. På sikt er det ikke lokalene som koster, det er folkene som skal jobbe i dem. Samlokalisering gir så mange gevinster. Vi har ventet i fire år på denne saken og det er frustrerende å se utsettelser gang på gang, sier Sandberg.
– Dette handler ikke om at vi skal ha det kjekkere på jobb, vi ønsker det beste for kommunen. Også når det koker ned til økonomi, så er helsehuset best, mener Asphaug.