Fredag kom nyheten om at Hurtigruten og Havila skal dele kystruta mellom Bergen og Kirkenes fra 1. januar 2021. Havila skal drive fire skip, mens Hurtigruten skal drive sju skip.
I Risøyhamn, som er ett av fire privatdrevne hurtigruteanløp, er man optimister – selv om man også ser noen utfordringer.
– Har fungert før
– Dette er ikke noe vi frykter. Vi har forhåpninger om at det skal fungere greit. Det forutsetter at samarbeidet mellom de to rederiene fungerer og det tror jeg de er innstilt på å få til. Vi er fornøyd med at fortsatt skal være 34 anløp og daglige seilinger, sier Benjaminsen.
Havila og Hurtigruten får kontrakter på kystruten Bergen-Kirkenes
Hurtigruten har tidligere vært drevet av flere rederier. Hurtigruten AS er selv et resultat av en fusjon mellom Troms fylkes dampskipsselskap (TFDS) og Ofotens og Vesteraalens Damskipsselskap (OVDS) i 2006.
– Det har tidligere fungert med flere rederier og jeg har tro på at det vil fungere greit denne gangen også. Jeg tror heller ikke det blir et problem at Hurtigruten AS har rettighetene til navnet «Hurtigruten». Det er uansett så innarbeidet langs kysten, at jeg tror det går seg til. Kanskje blir «Kystruten» et nytt navn, sier Benjaminsen.
Redusert lastekapasitet
En tin som bekymrer Benjaminsen, er at hurtigruteskipene i framtiden får redusert lastekapasitet.
– Det innføres strengere miljøkrav, og det er bra. Hurtigruten AS må bygge om sine skip til LNG-drift (gass). Det vil spise opp en betydelig del av lasteromskapasiteten. Det kan bli utfordrende. Rederiene oppfyller minimumskravet i anbudet, og det er betydelig mindre enn den kapasiteten skipene har i dag, sier Benjaminsen.
Han sier at Risøyhamn er ei betydelig godshavn for hurtigruten.
– Vi sender ut rundt 10.000 tonn årlig, og får også en del gods inn til Risøyhamn. De tre seneste dagene har vi hatt gods på vei sørover stående igjen i Risøyhamn, sier Benjaminsen.