Den 3. januar 2018 sitter en pårørende og skriver et håndskrevet brev med vakker løkkeskrift.

Adressaten er Fylkesmannen i Nordland, Postboks 1405, 8002 Bodø, eller i praksis Fylkeslegen.

Det er på sett og vis en trist historie som skrives, der en 80 år gammel slagrammet pasient flere ganger blir forlatt og glemt på vei fra et sykehus til et annet.

Hjerneslag

– Min mor ble i 2017 rammet av hjerneslag. Hun ble sendt med luftambulanse fra hjemkommunen til Nordlandssykehuset Bodø. Det ble konstatert at hun hadde fått flere små og et kraftig hjerneslag. Hun hadde lammelser i venstre arm og fot. Årsak til hjerneslaget var forkalking i en halspulsåre. Kirurgen vurderte det dit hen at operasjon var for risikabelt, da faren for nye lammelser var stor. Hun ble derfor satt på blodfortynnende.

Beskrivelsen kan være hentet fra hundrevis av ulike historier og sykdomsforløp knyttet til hjerneslag. Forskjellen er at denne historien er helt sann, bortsett fra at identifiserende opplysninger er redigert bort av journalisten.

Rehabilitering

Etter behandling og opphold ved Nordlandssykehuset i Bodø skulle dama til rehabilitering. Siden Nordlandssykehuset på Stokmarknes har et eget team med leger, fysioterapeuter og sykepleiere som er spesialister på rehabilitering og opptrening, var det hit hun skulle på sin videre ferd i helsevesenet, før hjemreise.

– La meg få opplyse om at vi her snakker om en 80 år gammel dame med lammelser i arm og fot, sitter i rullestol og må ha hjelp til det meste, skriver den pårørende.

– Hun ble hentet på Nordlandssykehuset av en drosjesjåfør som kjører henne til Bodø lufthavn, og forlater henne der alene. Hjelpeløs og ute av stand til å få sjekket inn, kan hun ikke gjøre annet enn å sitte der og vente, og håpe på at noen vil hjelpe henne. Etter en tid kommer det en ansatt ved flyplassen og spør om hun trenger hjelp. Heldigvis har ikke slaget rammet taleevnen. Hun opplyser at hun skal til Stokmarknes med flyet som går klokka 10:35 (tror jeg det var). Hun blir da kjørt og satt i innsjekkingskøen, hvorpå hun på nytt blir forlatt og overlatt til seg selv.

Ventetid

Han skriver at alle i køen «selvfølgelig» går forbi henne, samtidig som hun sitter der hjelpeløs og ute av stand til å få sjekket inn. Etter nok en tid med venting kommer nok en ansatt bort til henne og spør om hun trenger hjelp. På nytt forteller hun hvor hun skal.

– «Da er det best vi skynder oss, for flyet ditt går om 10 minutter», får hun beskjed om. I all hast ble hun hjulpet med innsjekking av bagasje, for deretter å få henne gjennom sikkerhetskontrollen, heter det i brevet fra den pårørende.

– Her måtte sko og jakke av – noe hun ikke greier alene på grunn av lammelsene. Men hun kom seg da på flyet, skriver han.

Bakkemannskapene måtte hjelpe

Da hun ankom Stokmarknes Lufthavn, Skagen, var det ikke ordnet med at noen møtte opp for å hjelpe henne. Drosje var heller ikke bestilt.

Bakkemannskapene på lufthavnen hjalp henne ut av flyet, og siden ingen var der for å ta seg av henne, tilbød bakkemannskapene sin hjelp. De skulle ordne med drosje til henne, de måtte bare få av gårde noen fly først.

– Hun ble plassert ved bagasjebåndet. Her så hun sin bagasje komme, og forsvinne, for så å dukke opp igjen – uten at hun kunne gjøre noe for å få tak i den. Her ble redningen en medpassasjer.

Den fortvilte pårørende trøster seg med at bakkepersonellet til slutt holdt sitt ord. De bestilte drosje til henne slik at hun kom seg til sykehuset på Stokmarknes.

Alt gikk galt

– Hvordan i «herrens navn» kan slikt skje. Alt har jo gått galt her, heter det i klagen til Fylkeslegen i Nordland.

De pårørende har vært i kontakt med avdelingssykepleier der mor var pasient og informert om hendelsen. Sykehuspersonellet har beklaget og lovet å finne ut hva som gikk galt.

– At det er rutinesvikt, er det ingen tvil om, skriver den pårørende til Fylkeslegen.

Ved oppholdet på Nordlandssykehuset Vesterålen på Stokmarknes kunne de pårørende avsløre at det også hadde oppstått svikt i kommunikasjonen med sykehuset i Bodø.

– Min mor var satt på blodfortynnende på grunn av forkalking. Denne opplysningen ble ikke gitt fra Nordlandssykehuset i Bodø til Nordlandssykehuset i Vesterålen. Dette ble først avdekket da min mor selv spurte etter denne medisinen, skriver den pårørende.

– Nordlandssykehuset Vesterålen hadde ingen informasjon om denne medisinen. De to derfor kontakt med Nordlandssykehuset i Bodø. Der fikk de bekreftet at dette var medisin hun skulle ha daglig.

Manglende medisinering

På dette punktet ber de pårørende Fylkeslegen i Nordland om å innhente opplysninger fra sykehusene for å finne om manglende medisinering kan ha hatt noen betydning for pasienten.

– Nordlandssykehuset i Bodø informerte ikke Nordlandssykehuset Vesterålen om at denne medisinen var livsviktig for henne. Hun hadde gått tre og en halv dag uten medisinen. Hva om hun hadde fått et nytt slag? spør de pårørende.

Overlatt til seg selv

De pårørende har i ettertid fått informasjon fra helsepersonell om at vanlig prosedyre er at pasienter blir sendt med ambulansefly dersom de er for syke til å reise med rutefly.

– Reiser pasienten med rutefly, skal personell følge pasient. Eventuelt kan pårørende følge pasienten. Jeg står oppført som nærmeste pårørende og fikk ingen henvendelse om å følge henne eller hjelpe til, og ante ikke at hun hadde blitt overlatt til seg selv.

– Jeg sender inn denne klagen på vegne av min mor, men også på vegne av meg som pårørende. Hun hadde ingen god opplevelse – dette trengte hun ikke å få oppleve. Som pasient skal man føle seg trygge og ivaretatt.

Se kommentar fra pasientreiser og taxiselskap i lenker lenger opp i saken.