Feilsortert matavfall vil om kort tid også innebære et økonomisk tap, heter det i en pressemelding fra Reno-Vest. Mengden som årlig kastes i feil pose ville tilsvart rundt 11 millioner kroner i tapte inntekter for Rå-eierne, dersom biogassanlegget allerede var i drift.

Det viser en undersøkelse Rå Biopark har gjort. I løpet av et par år skal matavfall fra de seks eierselskapene sendes til den planlagte fabrikken i Skibotn, der Rå Biopark skal omgjøre dette verdifulle råstoffet til biogass, som igjen skal brukes til drivstoff på biler og båter.

En tredel i Vesterålen

 For Reno-Vests del viser en analyse av avfallet fra husholdninger i Vesterålen at så mye som en tredel av innholdet i restavfallsposen kunne og burde havnet i den grønnprikkede matavfallsposen. Dette feilsorterte matavfallet tilsvarer litt over 200.000 liter diesel årlig.

– Å få matavfallet ut av restavfallet, slik at vi kan bruke det i en framtidig biogass-produksjon er en mye bedre utnyttelse av ressursene som dette avfallet faktisk er. Det er derfor viktig at husholdningene sorterer ut så mye matavfall som mulig, og ikke kaster det sammen med restavfallet, sier Elise Gustavsen, administrerende direktør i Reno-Vest.

Reno-Vest er tredje største eier i Rå Biopark.

– Overraskende tall

Styreleder Harald Østbø i Rå Biopark er overrasket over at det totalt kastes årlig 6119 tonn, over seks millioner kilo, matavfall i restavfallet fra husholdningene i de seks eierselskapene.

– Omgjort til biogass tilsvarer denne mengden 612.000 liter diesel, sier Østbø.   Omregnet i energi tilsvarer mengden eksempelvis:

  • Et årsforbruk for 105.000 kjøleskap

  • Matlaging i 1700 boliger i året

  • Opplading av 1,5 millioner mobiltelefoner i et år

  • 157.000 årsforbruk av hårføner med en times forbruk i uka

  • 2,5 millioner dusjer på fem minutter

– Vi snakker om betydelige mengder som kunne vært utnyttet på en langt bedre og mer bærekraftig måte, enn å sende det til forbrenning sammen med restavfallet, sier Østbø.

Bedre sortering, bedre utnyttelse

 Når matavfallet havner i restavfallet blir det brent og omgjort til varme, som igjen brukes til oppvarming av gater og bygg.

– Bedre sortering vil gi en langt mer høyverdig og bedre utnyttelse av avfallet enn å brenne det. Bare i tapte inntekter fra biogass-produksjonen utgjør den feilsorterte mengden årlig rundt 11 millioner kroner. Og nå varsler myndighetene en framtidig CO2-avgift på rundt 1000 kroner per tonn på restavfall. For mengden feilsortert matavfall vil det bety rundt seks millioner i ekstra kostnader for selskapene. Så her er det en stort potensial både i økte inntekter og reduserte kostnader, sier Rå-styrelederen.

– Målet er halvering

 Rå Biopark eies av seks avfallsselskap fra Lofoten til Hammerfest, med Remiks i Tromsø og Hålogaland Ressursselskap (HRS) som de største.

– Når innslaget av matavfall utgjør en så stor andel som opp mot og over 30 prosent, blir det fort store mengder som sorteres feil. Man vil nok aldri klare å nå null innslag av matavfall i restavfallet, men en halvering vil ha en økonomisk gevinst på opp mot ti millioner kroner i året. Det bør være et mål å strekke seg etter, for til syvende og sist er det jo husholdningene som må betale regningen for feilsorteringen, sier Østbø.