Nærpolitireformen er i ferd med å bli fjernpolitireformen, i alle fall for mange kommuner i Vesterålen. Reformen ble lansert i mars i fjor. Målet med reformen er «å sikre tilstedeværelse av et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti, der befolkningen bor, og samtidig utvikle gode fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer.»

At politiet må endres, er det bred politisk enighet om. Det er behov for økt fagkompetanse. Reformen innebærer blant annet at politiet tar mål av seg å være mer ute blant publikum, og mindre på kontoret.

Men hva betyr dette egentlig? Regionlensmann Per Erik Hagen vil ha færre tjenestesteder i Vesterålen - og samle mer av ressursene på Sortland. Han mener de med dette kan samle etterforskningsressurser, som vil gi en bedre anledning til å få en større vakt-kabal til å gå opp og få politiet ut i gatene. Hagen gir også en politifaglig begrunnelse for ønsket om å samle ressursene på Sortland: Der politiet tidligere forholdt seg til et oversiktlig antall potensielt kriminelle, må politiet i dag forholde seg til mobile kriminelle. Det å kunne sette inn store ressurser raskt for å fakke forbrytere taler for en kraftsamling på Sortland, forstår vi lensmannen rett. Han peker også på at dagens politi bør ha operativt personell på arbeid 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Det har de ikke ressurser til i dag. Større enheter er altså løsningen for å sikre et kompetent nærpoliti.

Hva så med effektivt nærpoliti? I manges ører betyr effektivisering innstramming. Når politidistriktene er tildelt midler for å drifte normalt, i samme år som etaten skal gjennom den største omstillingen hittil, så frykter mange at det betyr mindre politi i gatene, bortprioritering av hverdagskriminaliteten og dårlig beredskap.

Skal reformen få den effekten man ønsker – må det bevilges nok penger.

Det viktigste i denne politireformen er at politiets rolle i lokalsamfunnet styrkes. For å gjøre det, er lokalkunnskapen til politiet spesielt viktig å ta vare på. Lensmannen etterlyser flere ressurser, og erkjenner at de ikke klarer å yte stor nok innsats mot blant annet narkotikakriminalitet i regionen.

Hvis politiet kjenner innbyggerne, og innbyggerne kjenner lokalpolitiet, kan politiet enklere avverge ting som kunne ha utviklet seg til alvorlige hendelser. Da må politiet være til stede der folk bor.