I en interpellasjon til Nordland fylkesting, skriver SVs Per Mikal Hilmo:

Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere innbyggere med bakgrunn fra andre land og samhandlingen med utlandet øker både næringsmessig og kulturelt. I mange kommuner er det etablert asylmottak og stadig flere kommuner tar imot flyktninger for fast bosetting.

Fylkestinget har fattet et ambisiøst vedtak om at Nordland trenger 10.000 nye innvandrere. Vi trenger dem for å øke folketallet, vi trenger dem fordi store deler av privat og offentlig næringsliv har behov for ny kompetanse, og vi trenger dem for å skaffe større inntekter til næringslivet i fylket. Vi trenger barn til skolene og voksne som kan bidra til aktive lokalsamfunn.

Skal Nordland tiltrekke seg internasjonal arbeidskraft i konkurranse med resten av landet og resten av Skandinavia, må det imidlertid legges til rette for det – praktisk og økonomisk. Nordland er i dag ett av fylkene som har lavest andel innvandrere. Innvandrere er en uensartet gruppe. De som omtales mest – flyktningene – utgjør bare en liten andel av det totale antall. Arbeidsinnvandrere er allerede i dag den største innvandrergruppa, men også gjennom ekteskap eller studier kommer mange til landet. Innvandrerne i Nordland kommer i hovedsak fra vestlige land, men stadig flere kommer fra Øst-Europa, Asia og Afrika.

Hvis en skal nå målet om 10000 nye innvandrere trengs det et krafttak for å legge til rette for dette. Spesielt vil det være behov for informasjon – rettet mot grupper i andre land, og mot de som allerede er her. Å forholde seg til for eksempel trygdebestemmelser og skatt er vanskelig nok for norskspråklige nordmenn, men nesten uoverkommelig for de som ikke behersker norsk. Nesten all informasjon i Norge er kun på norsk, bare det å oversette viktig informasjon til noen få verdensspråk vil være en stor oppgave. Mange kommuner har ikke boliger til utleie. Det vil også være behov for sterkere satsing gjennom NAV for å formidle arbeidskraft og det vil være behov for målrettet satsing mot enkelte bransjer og offentlige områder. En har for eksempel i lang tid manglet ingeniører og annet teknisk personell og det vil bli stort behov for helsearbeidere i årene framover.

Er det spesielle grupper vi ønsker å styre en slik satsing mot? Fra spesielle land? Med spesiell kompetanse? Hvordan få de som allerede er kommet til Norge raskest mulig ut i jobb? Hvordan kan ektefeller bli en aktiv del av arbeids- og lokalsamfunn? Hvordan kan skolene tilrettelegge slik at også utenlandske foreldre kan delta i foreldrearbeidet? Er det mulig å kople næringsliv og flyktninginstanser tettere sammen slik at for eksempel utdanning kan godkjennes raskere og få folk fortere i jobb? Norskkurs er i dag i hovedsak forbeholdt flyktningene. Hvordan legge til rette for god språkopplæring for alle?

Det er mange problemstillinger en må vurdere hvis en virkelig ønsker å øke folketallet i Nordland med 10000 nye innvandrere.

Mitt spørsmål er derfor:

• Hvor langt har fylkesrådet kommet i arbeidet med å tilrettelegge for økt rekruttering av innvandrere til Nordland?

• Er det etablert samarbeid men næringsliv eller kommuner som kan gi erfaringer om hva som skal til?

• Kjenner fylkesrådet til hva som gjøres i regi av NAV for å rekruttere nye arbeidstakere til Nordland og er det vurdert om dette arbeidet kan styrkes?

• Har det vært gjort undersøkelser som viser hva innvandrerne selv mener må til for å rekruttere flere?

• Hva kan gjøres for å sikre tilstrekkelig norskopplæring?