Det var de som ikke trodde på at noen ville fly fra en plass i ingenmannsland. Området var øde, det var ikke infrastruktur og veinettet var ikke det beste.
Det var visjonære folk i Harstad og Narvik som startet den lange kampen mot det som kanskje er en av de viktigste samferdselsprosjektene, sammen med Tjeldsundbrua.
Allerede i 1963 ble det første flyplassutvalget etablert med grosserer Bjarne Rach-Tellefsen som leder.
Vurderte flere steder
To år senere ble interkommunalt flyplassamarbeid etablert med blant annet harstadordfører Bjarne Berg-Sæther som leder, og rådmann i Harstad Magnar Hellebust som finansrådmann.
Flere alternativer ble vurdert. Langmoan og Arnøya var blant stedene.
Før Muntheutvalget valgte Evenes i 1964, var både Langmoan, Arnøya og Bønesset i Skånland vurdert.
I 1967 gjorde Stortinget det første utbyggingsvedtaket. I 1970 gjorde Stortinget det endelige utbyggingsvedtaket.
I august 1971 startet anleggsarbeidene.
To år senere kunne daværende kronprins Harald åpne flyplassen.
Daværende ordfører i Harstad, Arnljot Norwich, var også en av foregangspersonene. I et lengre intervju i Harstad Tidende for 50 år siden, sier han at flyplassprosjektet hang i en tynn tråd flere ganger.
– Harstad kommune har hele tiden hatt et klart mål om å være en foregangskommune i flyplassamarbeidet. I de siste årene har vi kommet i skyggen av de andre ledende byene i landsdelen, på grunn av manglende flykommunikasjon.
Norwich nevner daværende Harstad Tidende-redaktør Johan Iversen, Bjarne Berg-Sæther, Nils Jacobsen, Johs Gilleberg, Martin Buvik som viktige pådrivere.
– Mange flere kunne vært nevnt, sa Arnljot Norwich til Harstad Tidende for 50 år siden.
Regionen sto sammen
Harstad Tidende hadde en fyldig dekning av historien til flyplassen lørdag 30. juni.
Det som trekkes fram som suksessfaktoren fra de som jobbet for flyplassen var at hele regionen sto sammen, 12 kommuner. På Stortinget var det stor skepsis mot Evenes, og flere mente at det først måtte bygges ut flyplasser andre steder i landet.
Opprinnelig var planene at flyplassen skulle stå ferdig i 1971, og i 1966 hadde utvalget det første møtet med nærmere 25 grunneiere. 30 grunneiere solgte totalt 3.000 mål tomt.
I 1968 var Stortingets samferdselskomite på befaring. Den første bevilgningen til flyplassen kom i 1971 og var på fem millioner.
Flyplassplanen holdt på å strande da det kom fram at kostnaden for Evenes ville komme på cirka 46 millioner.
Et mindretall i Samferdselskomiteen på Stortinget mente i 1970 at det heller burde bygges kortbaneflyplasser i Harstad og Narvik,, mens flertallet mente planleggingen av Evenes måtte fortsette slik at arbeidet kunne starte i 1971.
Underveis kom det stadig opp nye utfordringer for prosjektledelsen. En hovedkraftledning måtte flyttes til nærmere to millioner og det måtte bygges vei inn til området. Det var også utfordringer med å skaffe nok vann. Det var ikke mulig å få til et samarbeid med kommunene Skånland og Evenes. Derfor ble det boret etter vann som ga tilstrekkelig kapasitet.
Kostnader ble fordelt på fylkene og kommunene. Harstad kommune sitt bidrag var på 1.850.000 kroner.
Kan ta imot store charterfly
I Harstad Tidende for 50 år siden ble leder i flyplassutvalget Magnar Hellebust intervjuet i en lengre sak og han ble blant annet spurt om hvordan han så for seg fremtiden for flyplassen.
– Det jeg tror blir viktig er at både beliggenheten av flyplassen i Nord-Norges tettest befolkede distrikter og den plassering som flyplassen har fått i jomfruelig terreng, vil gjøre den vel skikket til å kunne ta oppgaver som kanskje ikke er så enkle for ordinære flyplasser, sa han den gang.
Hellebust mente også at fly var veldig godt egnet til frakt av gods.
– Det er ikke bare avskårne blomster og småting som kan fly, også maskindeler, materialer og instrumenter til industri- og næringsliv, og ikke minst reker og dyre fiskeslag.
Myklebust så for en en stor framtid for reiselivet da store chartermaskiner ville kunne lande, men også flyruter til Svalbard siden Store Norske sitt kontor lå i Harstad.
– Uten flyplassen hadde det neppe blitt tale om oljeservicebase i dette distriktet og det samme kan sies om industrivekstanlegget på Rødskjær. Jeg må også nevne at det er plass til å utvide rullebanen fra 1.900 meter til 3.000 meter når Nato ved infrastrukturmidler kommer på banen, sa Hellebust til Harstad Tidende i 1973.