Du leser nå en innsendt sak fra Henriette Endresen, prosjektleder kommunikasjon og utvikling i Øksnes kommune.
– Jeg kan ikke understreke nok, for en ressurs Ellen er for Øksnes. Jeg føler meg beæret som har fått lov å jobbe så tett sammen med henne, spesielt under pandemien, sier Jarle Ragnar Meløy, administrasjonssjef i Øksnes kommune.
En dame, uendelig mange hatter
Mamma, venn, fastlege, aktivitetsleder, bestemor, kommuneoverlege, kone, lektor, politiker, fjellgeit, amatørskuespiller… Listen over hatter denne 70 år gamle kvinnen bærer, er mildt sagt imponerende. Siden hun kom til Øksnes for 40 år siden, har hun både produsert og rekruttert tre skarpe hoder til lege- og sykehusstanden i Nord-Norge, fordelt på sykehus og legekontorer i Harstad, Tromsø og Øksnes.
– Jeg mener det er viktig at barna våre reiser ut og skaffer seg utdanning og erfaringer, og vårt fokus som private og offentlige instanser må være å hente dem hjem igjen. Det er selvfølgelig ekstra stas når de velger å komme helt hjem, som min datter som nå er fastlege her i Øksnes, forteller Ellen. Til sammen har hun nå seks barnebarn, hvorav fire vokser opp i “nabolaget” i Øksnes kommune.
Men det er ikke bare i egne rekker Ellen har bidratt til legestanden. I tillegg til alt annet, er hun også lektor i samfunnsmedisin på Universitetet i Tromsø – en av de mest anerkjente i Norge. Som foreleser brenner hun for å lære studentene å se hele mennesket.
– Utdanningen i dag er veldig spesialistorientert. Det er et mål å være ekspert på kun en liten del av menneskekroppen. Jeg oppfordrer mine studenter til å se hele bildet, fordi vi mennesker er sammensatte – både fysisk og mentalt. Da mener jeg man vil lykkes bedre som lege og helsepersonell, sier den erfarne legen.
Fikk gravide til å slutte å røyke
Et av Ellens første minner fra starten av karrieren som lege i Øksnes, er overraskelsen over hvor mange kvinner som røykte sigaretter mens de var gravide.
– Det var andre tider, men man var likevel klar over de mulige følgene ved røyking i svangerskapet. Men det virket ikke som folk hadde tatt dette helt inn over seg. Så et av de første prosjektene jeg startet var røykeslutt for gravide. Nøkkelen ble tett oppfølging, samtaler og motivasjon. Masse motivasjon, erindrer hun, – røykestopp er tøffe greier!
Videre startet den unge kommuneoverlegen arbeidet med å kunne tilby jordmortjeneste til bygda, og da det var på plass rettet hun fokuset mot å skaffe et tilbud til kreftsyke i regionen.
– Det har skjedd veldig mye de årene jeg har vært aktiv i yrkeslivet, kanskje spesielt i forhold til den teknologiske utviklingen og muligheten for å øke tilgjengeligheten på tjenester som tidligere var forbeholdt de store institusjonene i byer og større tettsteder. Jeg har vært en aktiv pådriver for dette fordi jeg tror denne infrastrukturen er viktig for at folk skal fortsette å bosette seg i distriktene. Det er så mange fordeler med å bo slik som vi gjør her i Øksnes, men hvis man ikke har tilbud som gjør at folk føler seg trygge og ivaretatt, så vil fraflyttingen fra distriktene bare øke.
Psykisk helse blant unge på agendaen
Og det er nettopp denne voldsomme utviklingen, selv hvor mye godt den har brakt med seg, som også bekymrer Ellen.
– Det er en enorm belastning på den oppvoksende generasjon i dag, og utfordringene de møter er sammensatte, og vanskelig å skille fra hverandre. Men det vi vet, er at mange unge i Øksnes er mye overlatt til seg selv, med en mobiltelefon eller en annen teknisk duppedings. Dette skaper avstand til både venner og kjernefamilien, som alle er opptatte med sin egen dings. Vi må sette av tid til hverandre. Til å se våre barn og unge, og snakke med dem.
Ellen har selv vært pådriver for aktivitetstilbud for familier, der barn og voksne gjør en aktivitet sammen, i stedet for at foreldrene bare sender ungene inn i en hall, og henter dem en time senere. Hun har også vært den som ungdommene har møtt i idrettshallen på lørdagskveldene.
– Denne typen tiltak har effekt. Også må folk komme seg ut. Ut i naturen, oppleve oppoverbakker og nedoverbakker sammen. Ingenting slår den gode samtalen når du går skulder ved skulder mot et felles mål, sier Ellen, som selv har dedikert seg til å lære barnebarna å elske og forstå verdien av naturen, både fjære og fjell.
Samfunnsdebattanten, lokalpatrioten og dugnadslederen
Allerede i studietiden engasjerte Ellen seg politisk, og siden den gang i Oslo, har hun både vært statssekretær i helse- og omsorgsdepartementet og sittet i kommunestyret i Øksnes. Som fastlegge tar hun daglig pulsen på det som rører seg av meninger og behov i befolkningen, og derigjennom kjempe de sakene hun mener er viktige, frem for de folkevalgte.
– Noe med det tøffeste med å stå med et bein i politikken, og det andre hos befolkningen, som lege, er å se på at de svakeste gruppene i samfunnet stadig blir nedprioritert. Barn, eldre og personer med funksjonsnedsettelser taper “alltid” fordi det ikke finnes sterke nok stemmer som taler deres sak. Det synes jeg er trist, forteller Ellen.
Og at hun er en dame med mange saker hun brenner for, er vel hevet over enhver tvil på dette tidspunktet, men Jarle Ragnar løfter også frem det enorme engasjementet hun har for kommunen.
– Ellen er faglig proff, og har en enorm arbeidskapasitet. Hun ser alltid mennesket først - uansett hvem. Arbeidet hennes i frivilligheten er et godt eksempel på dette, og hun inspirerer meg på et profesjonelt plan, men kanskje særlig som menneske.
Selv mener hun at dugnadsarbeid og det å engasjere seg i lokalsamfunnet er en god vei å gå for å skape og bygge tilhørighet, og få mennesker til å føle seg betydningsfulle.
– Det er ikke den samme følelsen du sitter igjen med når du har overført et pengebeløp til idrettslaget, som når du har stått sammen med sine sambygdinger med malekost og beundret det ferdigmalte klubbhuset. Det fellesskapet gjør noe med oss, og jeg er bekymret for at det er i ferd med å dø ut. Vi ser det allerede i de større bygdene her i Øksnes, at deltakelsen i frivilligheten går ned, forteller hun.
Livet som kommuneoverlege i Øksnes
En kommuneoverlege er medisinsk faglig rådgiver for en kommune. Dette innebærer det rent medisinske tilbudet, miljørettet helsevern og det sosiale medisinske aspektet. Kommunaldirektøren er klokkeklar:
– Ellen er en bauta i kommunen, og har bidratt sterkt til å bygge opp helsetjenesten i kommunen til det den har blitt i dag, sier han. Selv beskriver hun en hektisk og meningsfylt hverdag.
– Stillingen min er delt, slik at jeg fungerer både som fastlege og kommuneoverlege, så hverdagen er variert og tidvis hektisk. Men det gir meg så mye å kunne bidra til at mine sambygdinger skal ha det så bra som mulig, ut fra mitt faglige ståsted. Det er fint å både kunne jobbe på individnivå som fastlege, og samtidig kunne være med å forme strukturene på et overordnet nivå, synes Ellen.
Samarbeid mellom kommunene er stadig viktigere, og en god del av dagen som kommuneoverlege går til møtevirksomhet i det interkommunale samarbeidsorganet for overlegene i Vesterålen.
– For å kunne tilby et godt tilbud til innbyggerne må vi samarbeide. Ordningen rundt spesialhelsetjenester i psykologien er et godt eksempel på dette, forklarer Ellen.
Når kommunen etterhvert skal søke etter Ellens etterfølger som kommuneoverlege, er hun klar på hvilke kvaliteter hun ville sett etter.
– Det viktigste er engasjement i lokalsamfunnet. Bredt engasjement, ikke bare for enkeltindividets helse, men for samfunnets tilstand; miljø, fysisk og mental helse skal være et gode for alle, ikke for enkelte.
Jarle Ragnar på sin side, er takknemlig for at de har Ellen i kommunen en stund til.
– Ellen har levert ekstraordinært og langt over det man kan forvente i en liten kommune på yttersida. Både på personlig og profesjonelt plan er jeg svært glad for at Ellen har kapasitet, og ikke minst lyst, til å stå i jobben til vi har fått en ny person på plass, sier kommunaldirektøren.
Visdomsord fra dr. Ellen
Det kommer neppe som et sjokk på noen, at Ellen, som løper på Myrtinden på morgenkvisten, råder oss til å være mer ute.
– Ja det er kanskje en klisje, men det er sant. Finn gleden med å være ute, og ta vare på hele helsen, både fysisk og psykisk. Egentlig kan du koke det ned til to ord; tid sammen, avslutter dr. Ellen, som heldigvis for alle øksnesværinger, skal stå i jobben sin en stund til.