Saken om bevaring av Rødskolen på Melbu har versert i ulike medier i lang tid. Jeg stiller meg følgende spørsmål: Er folk flest og lokale politikere nok informert i denne saken? Informasjon og innlegg har vært skrevet i ulike aviser over en lang tidsperiode. Derfor tror jeg det er fornuftig med et sammendrag av fakta, artikler og innlegg for bevaring av aulaen med kunstverk.

Gunnar Danbolt

I forbindelse med Grunnlovsjubileet 2014, var professor i europeisk kunsthistorie ved Universitetet i Bergen, Gunnar Danbolt, på Melbu. Han er en av Norges fremste kunstformidlere. For sitt virke ble han i 2007 utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs orden. Han besøkte Melbu skoles aula. Med erfaren kjennermine så han seg rundt en stund, og så sa han:

1. Her er det ikke snakk om et bilde, hele aulaen må bevares.

2. Dette er kanskje første gang jeg ser at samme kunstner har malt både figurativt og nonfigurativt. På den tida delte kunstnere gjerne seg i to leire, enten malte man figurativt eller nonfigurativt. Spenningen mellom de to verkene (Fantasien og Progressiv form) er interessant.

3. Så god kunst hadde jeg ikke forventet å se utenfor de store byene.

4. Aulaen har nasjonal verdi.

Vegard Lie

Utdrag fra artikkel i Bladet Vesterålen 28. januar 2015.

Tidligere leder for Vesterålsavdelingen i Museum Nord, nå byantikvar i Fredrikstad, Vegard Lie sier at bygget og kunsten har nasjonal interesse. Han slår fast at perioden Rødskolen stammer fra, er prioritert i norsk kulturminnevern, og at Rødskolen er et eksempel på integrert kunst, et kunstnerisk felt der Norge utmerket seg i etterkrigstida. Han påpeker at byggetekniske detaljer er originale fra 60-tallet, fra dørhåndtak til gulvfliser. Videre sammenligner han kunsten i Rødskolen med Oslo Rådhus. - Hvis Rødskolen rives, vil det være den største arbeidsulykken i kulturminnevernet i regionen på mange år.

Han legger til: Rødskolen er viktigere enn Hovedgården.

Samarbeid

På 40-tallet kontaktet Troms fylke Statens Kunstakademi for å høre hvem de kunne anbefale til utsmykningsarbeidet ved Gibostad videregående skole. Den internasjonalt anerkjente norske kunstneren Axel Revold anbefalte da Harald Peterssen, som hadde gått i lære hos ham og Jean Heiberg som student ved akademiet. Peterssen utsmykket Gibostad videregående skole i tidlig etterkrigstid. Maleriene i Melbu skoles aula stod ferdig i 1963, da kunstneren var på høyden av sin karriere. Peterssen var en anerkjent kunstner, som i en årrekke var representert på Høstutstillingen og Den Nord-Norske kunstutstilling (Nordnorsken). Han fikk også mange store utsmykningsoppdrag.

Arkitekt Einar Karstad fra Narvik er kjent for Sortland rådhus og kino, som ble fredet i 2014. Karstad og kunstner Harald Peterssen hadde et nært samarbeid under oppføringa av Rødskolen. På det opphøyde taket over aulaens øst og vestvegg, er det store vindusrekker for å slippe inn lys. Nord- og sydvegg er belagt med kobber på utsida, for å holde stand mot vær og vind. Da lampene til aulaen kom fra Høvik Lys, ble de sendt tilbake, og nye ble sendt opp, nøyaktig laget etter arkitektens spesifikasjoner. Det forteller noe om arkitektens krav til kvalitet.

Bjørn Hansen

Bjørn Hansen er spesialist på renovering av betong. Han mener ytterveggene kan repareres ved å sende strøm gjennom armeringsjernet. Med isolering og puss av yttervegger, samt fornying av tak og maling av vinduer, vil skolebygget bli renovert for en rimelig penge.

Men det viktige her, er at dersom bygget blir vernet eller fredet, kommer staten inn med midler. Jeg håper Hadsel kommune ser muligheter her, og viser til

Hadsel kommune – et hav av muligheter.

Tilfluktsrom

Stortinget har bestemt at etablerte tilfluktsrom skal bevares. Slik situasjonen er nå, med økt fokus på forsvaret, er det ikke tilrådelig å rive tilfluktsrommet. Det er som kjent ikke plass til mer enn halve befolkningen i tilfluktsrom nasjonalt.

Parkeringsplass

Etter min mening vil det være en fordel å samlokalisere parkeringsplass for skolen og Hoppensprett barnehage nede på den 10 mål store tomta der idrettsplassen lå.

Til medlemmer av Hadsel kommestyre vil jeg si: I denne saken er det en styrke å kunne snu. Jeg mener det er åpenbart at kommunestyret har vært mangelfullt informert om kvaliteten på kunsten og kulturminneverdien av bygget.

Til folk flest: Hvis du mener at Rødskolen, med Harald Peterssens livsverk skal bevares, så skriv deg på liste som er utlagt på Melbukontoret. Får vi tre hundre underskrifter, må kommunen ta saken opp til ny vurdering.

Hvis aulaen blir revet, forsvinner Harald Peterssens livsverk for alltid.

Anne Katrine Dolven er engasjert for å utsmykke den nye aulaen. Hun tar utgangspunkt i høyoppløselige fotografier av Peterssens malerier. I og med at hun er en anerkjent kunstner, tror jeg resultatet blir veldig bra.

Men det er hennes kunst, hennes valg av motiver, og hennes virkemidler.

Dersom Peterssens kunst bevares, vil Dolvens kunst få økt verdi. Da kan folk se hvordan hun har valgt motiver og virkemidler. Jeg mener dette er den beste løsningen.

Jens Thomas Aronsen