De ba ikke kommunen om penger til kulturhus. I stedet planla og bygde de det selv - til fantastipris. Dette er den utrolige historien om dugnadsinnsats og lokalpatriotisme i Bø kommune.

- Ikke en krone til konsulenter

- Vi har ikke brukt én kroner på konsulenter, og vi har kjørt knallhard budsjettdisiplin. Jeg mener at vårt Kultursalprosjekt er et skoleeksempel for mindre steder som vil etablere kulturhus til en rimelig penge, sier prosjektleder og dugnadsgründer Jan Andersen.

Du har hørt det før: Entusiaster ønsker seg kulturhus, og får med seg flere entusiaster. Politikerne, næringsdrivende og folk flest gløder. De er for - eller kanskje imot. Som oftest for.

Kulturhusbygg etter kulturhusbygg er reist i Norge de siste tiårene. Veldig mange sliter i økonomiske motbakker. Og det er kanskje ikke rart, så lenge man her til lands gjerne bor i en liten by, eller like ofte - på bygda. For kulturhus, det er dyrt. Hundrevis av millioner kroner koster de.

Men ikke i Bø

- Vi er jo opptatt av kultur her ute, og vi vet at tilbudene her ute i Bø må vi gjerne sørge for selv. Bakgrunnen for arbeidet med Kultursalen var at den gamle kinoen på Vinje på grunn av digitalisering måtte rustes opp - ellers måtte man sørge for ny kino, sier idealist og prosjektleder Jan Andersen.

En tanke hadde ligget og modnet noen år. Hva med å innlede samarbeid med Bøhallen, og bygge inn kino og kultursal i tilknytning til idrettens lokaler?

- Det var stor stemning for dette. En glimrende idé, mente mange av oss. Men vi ønsket å få på plass noen klare forutsetninger: Vi ønsket å få laget et skikkelig forprosjekt, og vi ønsket ikke at kommunen skulle inn på finansieringssiden. Vi trengte flinke ressurspersoner å planlegge sammen med, og vi måtte sjekke om "folk flest" ville bidra med penger og dugnadsinnsats. Kommunen kunne kanskje hjelpe oss med å åpne dørene inn mot fylkeskommunen? forteller Jan Andersen.

Og det kunne kommunen

- Via utviklingsselskapet Bøks fikk vi midler til å lage et prosjekt for Kultursalen. For 40.000 kroner fikk vi laget skisserte opplegg som vi kunne vise frem. Ordfører og kulturetat var svært behjelpelige i forhold til å søke kultur- og tippemidler. Ordfører Sture Pedersen møtte fylkesråden for kultur om saken. Vi fikk et tilskudd på tre millioner kroner. Da hadde vi et "bein å stå på", sier Jan Andersen.

Så ble det arrangert folkemøte

- Nøkkelen til suksessen i folkemøtet var det grundige forarbeidet som var gjort, samt tegningene og planene vi kunne legge frem. På møtet lanserte vi idéen om å selge stoler for 10.000 kroner per stykke. Og 22 personer og firmaer tegnet seg der og da. Det var helt fantastisk, sier Andersen. Nå er det solgt 179 stoler, og det er 44 igjen.

Veldig mange av de som var på møtet ga beskjed om at de var klare til å jobbe dugnad. Det ble organisert en byggekomite og en ildsjelgruppe. Byggekomiteen hadde ansvar for det tekniske, for anbud og for bygging. Ildsjelene skulle selge stoler, samle inn penger på annet vis, sørge for mat og kalle inn til dugnad. Neste steg var å innhente pris på råbygg og inventar etter hva man den gangen så for seg måtte til. Estimatet var tett i overkant av ti millioner kroner. I tillegg har vi fått bygd blant flere lagre, øvingsrom for kulturskoleelever, samt gjort klar for innredning av ungdomsklubb. Sluttsummen ble på 12,5 millioner kroner, og gjelden vår er på rundt tre millioner kroner, forklarer Andersen.

Kulturhusgjeld: Tre millioner kroner

- Da grunnarbeidet startet utendørs vinteren for to år siden må jeg innrømme jeg var spent på dugnadsoppmøtet. Det hadde jeg ikke trengt, for det var veldig mange som stod klare. Vi satte oss hårete mål for hva vi skulle klare, og stort sett innfridde vi. Mye av hemmeligheten handler i tillegg til forprosjekt og riktige ressurspersoner også om håndverkere med hjerte for bygda, som hadde lønnet jobb på dagtid, og som på kveldstid sørget for arbeidsledelse og praktisk hjelp på dugnadene. Vi samarbeidet blant annet også godt med firmaer som lot oss få gjøre det vi hadde lov til av elektriker- og rørleggerarbeid.

- Nå står Kultursalen ferdig. Men hva med driften? Har dere råd til å drive dette rundt?

- Det er jeg helt sikker på. Utgiftene til strøm er de samme i Bøhallen som de var før Kultursalen ble bygget. Nytt ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning har åpenbart gitt en god miljøgevinst. Vi slipper ikke prosjektet selv om det står ferdig. Vi har solgt 179 stoler, og har ennå 44 igjen å selge. Vi har gode samarbeidspartnere i blant annet Bø musikkforening, som nå driver og selger lodd til tusen kroner stykket. Bare gjennom lotteriet venter vi å oppnå en halv million kroner i inntekt, smiler Jan Andersen.

Er selv en tilflytter

Prosjektlederen bedyrer at man har budsjettert forsiktig hva gjelder inntekter. Kinoen har budsjettert med et besøk på noe over to tusen personer. Vi har hatt tusen mennesker på kino her på halvannen måned. Vi har hatt konsert her med godt besøk, og flere konserter kommer. Jo, dette tror jeg går bra, Kultursalen blir ikke noe konkursbo, sier Andersen.

- Du er selv tilflytter til Bø. Kan tilbud som Kultursalen bety noe for folk som lurer på å flytte ut på bygda?

- Ja, jeg kom fra Eidsvoll via Bodø allerede i 1977, og har trivdes veldig godt her. Det er klart at unge folk av i dag selvsagt skjeler til muligheten til å kunne få gå på kino og konsert. Og jeg er stolt av det vi har fått til her i Bø. Tilbakemeldingene fra musikerne som har spilt her er at akustikken får terningkast seks. Det samme gjør kinoens tekniske anlegg. Samlet sett har vi mange flotte anlegg i Bø nå for både kultur og idrett, konkluderer Jan Andersen.