- Før var det mye mer fisk. Nå er det ikke så mye igjen,sier Ivar Søreng. Han er 98 år, snart 99. Ror fortsatt på havet, gjerne fleredager i uka, når det er vær til det.

Og akkurat nå ligger vi i båten, midt mellom hjembygda hansBø på Andøya, og Anda fyr. Her er det vindretning og vær som bestemmer når mankan dra ut for å fiske. Det er flo og fjære som bestemmer når Ivar kan dra utog når han må komme inn.

- Det ser bra ut i morra. Vi drar litt etter klokka åtte, saIvar kvelden før, da vi avtalte turen.

Lommekjent på havet

- Nu e vi kommet te «måinn». Når Bjørnskinnfjellet går inn iHinnøya, og vi ser Nøsstrollet borte med fjellet. Og så har vi Måtinden derborte. Her brukte det å være bra å fiske. Vi får se, kanskje vi må gå littlenger nord, forteller Ivar.

Foreløpig har vi ikke fått noe på kroken. De første forsøkenemed juksahjulet gjorde journalisten, men her er det nok erfaring som gjelder.

Ivar Søreng har fisket her i 90 år og kjenner hver en bølgepå sjøen.

- Ja, jeg var bare ungen da vi dro på fisketur. Men storebåter gjorde meg sjøsyk, jeg sluttet med det, forteller han.

Ivar bor fortsatt hjemme der han vokste opp på Bø. Han haret langt liv bak seg, litt som fiskearbeider, mest som gårdbruker. Nå bor hanog kona Margit, som er noen år yngre, fortsatt hjemme på gården.

Liker best makrell

Vi bytter plass. Kanskje gir det bedre fiskelykke? Ivarsnakker lavt og snakker ikke så mye heller, men plutselig skjer det noe medjuksahjulet. Han drar hardt opp, begynner å rulle inn - og plutselig hopper deten fisk på et kilo eller to ombord i båten.

- Der ble det napp, smiler han.

Det ble hyse, og denne turen skal vise seg å by mest på det(og litt torsk). Men innenfor en par timers radius kan det bli både brosme, seiog andre fiskeslag.

- Det forekjæm, sier Ivar. Men aller best liker han faktiskmakrell.

- Ja, ja. Den er så feit og fin, sier han.

«Ingenting»

Ivar kaster ut og drar opp igjen. Kassen begynner å fyllesopp. Tre fisker så langt. Men det er fortsatt ikke bra nok for denne karen.

- Nei, nei. Det er ingenting. I fjor så hadde jeg kassenfull!, forteller Ivar.

I dag er det torsdag i august. Ivar har ikke vært på såmange turer i år; den gamle motoren fungerte ikke som den skulle. En gang måttehan ro hjem i flere timer for egen maskin.

- Jeg fikk ikke ro før jeg hadde motor. De sa jeg absoluttmåtte kjøpe ny. Det var mye fint vær som jeg ikke kom meg ut i, forteller han.

«De» er familie og gode venner som har hjulpet han med åkjøpe ny motor. Trebåten kjøpte han brukt for et par år siden, en oppgraderingfra en enda eldre båt.

Fest, fjell og feit mat

- Du ror fortsatt på havet, og nærmer deg 100 år?

- Ja, ja. Men jeg må jo først bli 99. Det skjer tett førjul, forteller Ivar.

Ivar er en kjent kar i bygda, og har vært aktiv på mangefronter. Det er ikke mange år siden han gikk lange fjellturer. Nå er de blittfærre, men han er fortsatt med på bygdefest og tar seg gjerne en akevitt tildansen.

- Jeg skulle vel ha sluttet med det. Folk er ikke vant med åsjå en sånn gammel mann på fest, smiler Ivar.

- Hvordan har du holdt deg så godt så lenge?

- Æ har jo ette mykje fisk. Jeg har verken spart på sukkereller fett. Spist flesk og godt tilbehør. Og så har jeg vært mye ute, haralltid arbeidd og vært ute bestandig, forteller han.

Nærmer seg landligge?

Det er blitt seks fisker i kassa. Flest hyse. Ivar harallerede ringt hjem en gang og sagt at det er på tide å komme inn, før det blirhelt fjære i båtstøa.

Dagens tur nærmer seg slutten, og blir neppe den siste ihøst. Men hvor lenge han kan «arbeide» på havet, og fylle fryseren med ferskfisk, det vites ikke.

- Ja, ja. Jeg regner med at det skal slutte kati som helst.Det blir nok for tungt til slutt, alderen blir for stor, sier Ivar.

Selve fiskingen går greit, men alt rundt det og å få båteninn og ut blir stadig tyngre. Særlig når Ivar stort sett ror ut alene, utenhjelp.

- Snart vet jeg ikke å få fisken i land. Jeg kan sløye ikassa ombord, men å få han ombord og hjem er ikke lett.

- Blir dette siste sommeren på havet?

- Ja, jeg regner med det. Katti som helst, svarer Ivar. Også legger han til:

- Men, jeg får nå sjå i mai og juni. Jeg bruker jo å settedisse laksegarnene. Vi får se om jeg er såpass at jeg kan få båten ut. Da kanjeg jo prøve det.

Hjem til middag

Turene på havet gir han nemlig så mangt. Frisk luft, godeopplevelser, og ikke minst: Mat på bordet hjemme. Det er det kona Margit somsørger for. Skjønt, Ivar tar noen ganger med så mye fisk at hun ikke rekkerover alt.

Og litt bekymring er det, for ektemannens eventyr på havet.

- Nå er dere kommet opp. Det ble en kort tur. Jeg liker joegentlig ikke at han ror, i hvert fall ikke når han er alene, sier Margit.

- Men i dag var du jo med, så det var bra, smiler kona.

De har vært gift i mange år. Klokka har passert 12, og detbetyr snart middagstid. Dagens middag er fra hysa som ble fanget for noen dagersiden:

- Skal du komme å sjå på fiskepuddinga, spør Margit.

- Flott, sier journalisten.

Det er lys i steikovnen og lukter godt i hele huset. Men jegfår ikke ta bilde.

- Nei, nei, den er jo ikkje ferdig ennu!, smiler Margit.

Jeg gir de to voksne tid for seg selv. Takker så mye forturen. Og tar med meg en invitasjon til den neste:

- Får du tid til flere turer? Vi skulle jo ha prøvd å fiskeetter småsei en gang, sier Ivar.