Moltesesongen er godt i gang – og i år er det molter å finne over hele Vesterålen. Men hva er egentlig lov og ikke?

I Norge har vi en molteplukkingslov som sier det meste vi trenger å vite om molteplukking. VOL har likevel vært i kontakt med Statsforvalteren i Nordland, som har hjulpet oss å forstå regelverket.

Øyvind Skogstad i klima- og miljøavdelingen viser til friluftsloven og allmennhetens høstingsrett. Alle har lov til å plukke bær og ferdes på utmark.

Allemannsretten gir også folk fritt lende over norsk utmark.

– Men det er noen særregler, sier Skogstad.

Han forklarer at unntaket er der grunneier har moltebærland. Nordland, Troms og Finnmark er de områdene i Norge som har helt egne regler for dette.

Et moltebærland er når grunneier kan vise til en økonomisk betydning av molta. Plukkeforbudet skal i så fall gjelde et avgrenset område med en rikholdighet av molte. I tillegg skal det være klart og tydelig for molteplukkere at det er et forbud på det gitte området.

Ikke lov på innmark

Loven for molteplukking sier blant annet at all molteplukking skal skje «hensynsfullt» og med «tilbørlig varsomhet». Med andre ord burde du for eksempel ikke plukke moltekart.

Tidligere var det en lov for dette – moltekartloven – som ble opphevet i 2004.

Som molteplukker har du full rett til å plukke på utmark. Moltebærland er det eneste unntaket her. Spiser du derimot multa på stedet, så kan du i prinsippet plukke uansett.

På innmark har du ikke lov til å plukke molte, med mindre du har fått grunneiers tillatelse.

I Finnmark, «på Finnmarkeiendommens grunn», gir finnmarksloven innbyggere i Finnmark fri rett til molteplukking i fylket.

Dette er de vanligste spørsmålene folk stiller seg:

Kan grunneier bortvise molteplukkere fra utmark?

Både ja og nei. Dersom en grunneier kan vise til at moltene har økonomisk betydning, så kan de forbeholde områder for egen bruk. Men dette gjelder for områder med en rikholdighet av molte, og kun begrensede områder.

Skilt sperrer av privat vei inn til utmark i Sortland. Flere grunneiere setter opp disse skiltene uten egentlig å ha lov, men dersom det er moltebærland kan dette være en god måte å opplyse bærplukkere om forbudet. Foto: Aurora Sæverud

Grunneier skal i så fall tydeliggjøre at det er et plukkeforbud, enten ved skilting av det aktuelle området, eller ved notis i lokalavisen eller på annen måte. Grunneier skal også kunne vise til den økonomiske betydningen av molta – det vil si at plassen er et moltebærland.

Hva er et moltebærland?

Høyesterett slo fast en grundig tolkning under en sak som kom opp for domstolen i 1968. Selv om begrepet rommer en viss skjønnsmessig vurdering, så omtaler loven et moltebærland som «enhver forekomst av molteplanter uansett voksestedet, forutsatt at den dekker et område av noen størrelse og har en viss rikholdighet slik at utnyttelsen har økonomisk betydning for vedkommende grunneier».

«Økonomisk betydning» har ingen klar definisjon – det kan være alt fra å selge molte som hobbynæring, for eksempel på finn.no, til å bruke molta til restaurantdrift. Gårdsutsalg eller områder for egenplukk – som Dvergberg Prestegård på Andøy – er også andre eksempler på moltebærland.

Er molteplukking alltid lov på utmark?

Ja, hvis det ikke er moltebærland kan du plukke med deg molter, så lenge du plukker hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. Du kan alltid plukke molter som du spiser på stedet, selv om du er på moltebærland.

Hva er forskjellen på innmark og utmark?

Innmark er typisk områder mellom boliger eller i hager, men er ikke nødvendigvis hele tomten. Dyrket mark, kulturbeite, gårdplasser og andre områder som brukes til en spesiell virksomhet er også innmark. Utmark er alt som ikke er innmark, men typisk er dette myr, skog, fjell, eng, vann og andre typer landskap, som ikke overlapper med innmark.

Kilde: Sem Johnsen

VOL oppfordrer

Retten til molta har vært diskutert i årevis. Nordmenn er et molteelskende folk, om det så er gleden ved å gi ferskplukkede molter til en vi er glade i – eller ved å fryse ned til eget forbruk fram til neste sesong.

VOL oppfordrer alle molteelskere til å være rause med hverandre og moltene. Selv om det skulle oppstå uenigheter rundt tolkninger av lov og rett, så er det som oftest nok molte til alle.

En molte er bare en molte – og vennlighet og forståelse kan vare lengre enn moltesesongen, som kommer år etter år.

Molteplukking – eller multeplukking – er til stor glede for både barn og voksne. Foto: Gorm Kallestad / NTB