Under budsjettframlegget fra rådmannen, ble endringer i overføringer fra regjeringa trukket fram som et viktig punkt for tap i inntekter. Ordfører Tove Mette Bjørkmo (Ap) mente også at dette var relevant. Det reagerer Høyres gruppeleder Silvia Ovik Marhaug på.

– Man må gjerne skylde på regjeringa, men å være lokalpolitiker handler om prioriteringer innenfor ramma vi har. Det er dårlig retorikk, sier hun til VOL.

– Er ikke overføringene fra staten til kommunen relevante for budsjettarbeidet?

– De kan være relevante, men det spiller ikke så mye rolle. Vi må uansett tilpasse oss det som kommer fra statlig hold.

Drift eller gjeld?

Både fra talerstolen og i intervjuet med VOL reagerte Høyre på at rådmannen sier kommunen styrer mot Robek med den økonomiplanen fram mot 2021 som nå skal legges frem. Det er uansvarlig, og ordføreren har øverste ansvar, mener hun.

– Vi drifter for høyt, og drifta må tas ned. Det er ikke gjort i rådmannens forslag, ut fra det vi har blitt presentert i dag.

Også Ap og ordfører Tove Mette Bjørkmo sier at hvis man skal unngå Robek, må man kutte. Men de mener det blir feil å legge all skyld på dårlig drift nå.

– Vi har hatt med oss mange utgifter inn i denne perioden. Gjelda på 1,1 milliarder, for eksempel, er ikke noe som har oppstått de siste to årene. I tillegg fjernet Høyre sju demensplasser da de styrte, som vi har måttet ta inn igjen, fordi behovet var så stort. Det er klart det merkes på økonomien, sier hun. 6 av de 7 plassene har blitt gjenopprettet, ifølge ordføreren.

Som eksempel på det hun mener er økonomisk feil fra Høyres del, peker hun på asfaltering rett før valgkampen i 2015 for 15 millioner, ifølge Ap-politikeren. Den gang satt Høyre med ordføreren.

– Var det  altså ikke behov for det?

– Veier er alltid nødvendig. Men prioriteringene kan diskuteres. Offentlig økonomistyring er ikke annerledes enn økonomistyringa du gjør privat, det er ting du ønsker å gjøre som du kanskje må vente med, sier hun.

Avventer budsjettet

Hverken Høyre-politikeren eller ordføreren vil si noe konkret nå om hva de mener bør kuttes. Først må det helhetlige budsjettforslaget fra rådmannen på bordet. Det sendes trolig ut 16. november.

Marhaug reagerte kraftig på at budsjettet ikke ble delt ut under møtet, som på forhånd var varslet som et budsjettorienteringsmøte. Bjørkmo og Ap hadde også håpet å få budsjettet i dag, men ifølge ordføreren handler det hovedsakelig om arbeidskapasitet, at det blant annet har vært sykdom og permisjoner i administrasjonen.

Uenige om ansvar

Marhaug kaller det ansvarsfraskrivelse når administrasjonen og ordføreren trekker fram statsbudsjettet og regjeringas politikk som en grunn til at budsjettarbeidet kan bli ekstra vanskelig i år.

– Det er merkelig å si at man ikke kan skylde på regjeringa. De har blant annet endra inntektssystemet, og ikke minst, har de hevet taket for når du får støtte til ressurskrevende pasienter. Dem har vi flere av i Sortland, sier Bjørkmo.

Ressurskrevende pasienter er pasienter som bor i egne boliger, men har et støtteapparat rundt seg hele døgnet. Regjeringa økte kommunenes egenadel for disse pasientene i statsbudsjettet 2017, og viderefører dette i neste års budsjett.

– Det er å fraskrive seg et politisk ansvar å skylde på ordføreren for at vi må kutte. Selvsagt har overføringer fra staten noe å si, sier Aps gruppeleder Mona Sandvold.

Bekymret for halleie og skole

– Men er det ikke et relevant spørsmål, hvorfor kommunen styrer mot Robek når lista over Robek-kommunene stadig blir kortere?

– Sortland er en vekstkommune og presskommune. Vi kommer dårlig ut i inntektssystemet. Men jeg er helt sikker på at vi klarer å unngå Robek, og finne løsninger, sier ordfører Bjørkmo.

Hun vil som sagt ikke si hva hun mener bør prioriteres i budsjettet. Men hun syns noen av forslagene fra rådmannen som alt er varslet, er problematiske.

– Jeg mener det er utfordrende med fjerning av gratis halleie i Blåbyhallen. Det kan bety at mange utsatte ungdommer ikke får deltatt i idretten. Da tror jeg vi får andre utfordringer som blir store senere, sier hun.

Både Bjørkmo og Sandvold trekker også fram det at de mener skolesektoren skjæres så ned til beinet i rådmannens forslag som problematisk.