En artikkel på NTNU og SINTEF sitt nettsted forteller at tauverk er særlig krevende å gjenvinne, fordi de er laget av ulike materialer og har høyst forskjellige egenskaper.

Studien fra NTNU viser at rundt 2.700 tonn utrangert tauverk hvert år havner på norske mottak. Den viser også at bare en tredel av alt tauverk som produseres og selges i Norge, kan resirkuleres på en bærekraftig måte.

Umulig

– Det som kommer inn, er ofte i elendig forfatning, sammenfiltret og tilgriset av råtten biomasse, fiskeolje og sand. Gjenvinningsbedriftene mangler utstyr til rensing, og resirkulering blir for mange teknologisk og økonomisk umulig, skriver gemini.no.

De skriver videre at Norge mangler både systemer og kapasitet for innsamling, samt teknologi og utstyr til gjenvinning.

– Følgen er at mer enn halvparten av tauverk og redskap som tross alt leveres til mottak, brennes eller ender på fyllinger. Resten, mye av det fullt resirkulerbart, sendes til utlandet for resirkulering.

400 tonn årlig

I tillegg er tau på avveie et økende problem.

– Fiskerinasjonen Norge, med sin lange kystlinje og fiskerike farvann er særlig sårbar for marint søppel. Avfallet er farlig for dyreliv i og ved havet. Det fanger, skader og dreper – og kommer inn i næringskjedene, sier førsteamanuensis Paritosh Deshpande, ved NTNU Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse.

Artikkelen slår fast at det er først i løpet av det siste tiåret at det har gått opp for oss at vi har gjort havene til klodens største søppelfyllinger.

– En artikkel i Science anslår at vi sender mellom fem og 13 millioner tonn plast ut i havene hvert år, skriver Deshpande, før han trekker fram en egen analyse fra NTNU.

– Vi gjorde en materialstrømanalyse som viste at nærmere 400 tonn avfall fra fiskeredskaper fra norsk fiskerisektor ender i havet hvert år, forteller Deshpande.

Utallige typer

Gemini.no skriver at forskere nå har analysert 15 typer tau som er mye brukt av yrkesfiskere i Norge. De har også rangert tauverket etter hvor lett eller vanskelig det er å resirkulere.

– Dette kan være det første steget mot en merkeordning der produsentene deler tauverk inn i kategorier. Merking kan bidra til at brukt tauverk blir behandlet mer som en ressurs, mener forskerne.

Er du nysgjerrig på hva slags, og hvor mye ulike plaster tauverket deres inneholder, kan du lese mer HER.