Helsetjenesten i Nord-Norge står i en dyp krise.
Det mangler sykepleiere, leger og psykologer. Sykehus og kommuner bruker enorme summer på innleid arbeidskraft.
Nå skal Helse Nord forsøke å rydde opp og har vedtatt en omstridt plan for framtiden.
Blant forslagene er å legge ned døgnplasser innen psykiatrien i distriktet. Vesterålen og Lofoten kan miste alle sine plasser.
Det er også foreslått å flytte 10 døgnplasser fra Tana til Alta, og døgnenheten i Mosjøen foreslås å flyttes til Mo i Rana.
Nordlandssykehuset har åtte døgnplasser i DPS og TSB. Disse er foreslått at skal flyttes til Bodø.
Helse Nord ønsker å styrke tilbudet i Tromsø og Bodø. Dette mener de vil føre til et bedre tilbud for pasientene.
Psykiatrien har over tid vært svært presset i hele landsdelen. Det er lange ventelister og mange fristbrudd. Samtidig trenger stadig flere psykisk helsehjelp.
Helseministeren har gjentatte ganger bedt sykehusene over hele landet å bygge opp psykiatrien.
– Uholdbart
Ordføreren i Hadsel kommune er svært kritisk til forslaget fra Helse Nord.
– Avstandene vi snakker om her er utfordrende i utgangspunktet, for denne pasientgruppen, blir dette uholdbart, sier Kjell-Børge Freiberg (H).
Blir forslaget realitet, må pasienter fra Lofoten og Vesterålen reise til Bodø for psykisk helsehjelp.
Kjell-Børge Freiberg (H)
Ordfører i Hadsel kommune
Å reise i Nord-Norge er ingen lek. Når været står på som verst er det ingenting som rører seg hverken i lufta, på veien eller til sjøs.
At psykiatrien skal kuttes i distriktene, fordi det er vanskelig å rekruttere fagfolk, er et premiss Freiberg ikke går med på.
– Gjør vi det så kapitulerer vi. Da er det bare å pakke kofferten å dra herfra. Selvfølgelig handler det også om penger og prioriteringer, sier han.
Skjalg Fjellheim
Direktør for samfunnskontakt og kommunikasjon i Helse Nord
– Endringene vil, slik vi ser det, kunne bidra til å redusere de uholdbare ulikhetene som har utviklet seg i behandlingstilbudet for de mest sårbare pasientgruppene, sier Skjalg Fjellheim ved Helse Nord.
Fjellheim understreker at ingen endelig beslutning er tatt.
– I høringen de neste åtte ukene ønsker vi å lytte til innspill på de foreslåtte tiltakene og effektene av disse, men vi imøteser også konstruktive forslag til alternative tiltak, både fra ordføreren i Hadsel og andre som har et positivt engasjement, sier Fjellheim.
Krever mer penger fra staten
Ordfører Freiberg mener det er en elefant i styrerommet, som Helse Nord ikke vil ta stilling til, at sykehusene ikke får nok penger til å begynne med.
– Det er helt åpenbart: Skal vi ha et likeverdig helsevesen i Nord-Norge så må det mer penger inn i systemet, sier Freiberg.
Han mener Helse Nord og sykehusene ikke kommer til å klare å omstille seg så mye som det kreves for at budsjettene skal gå i null.
Karl Kristian Bekeng (Ap)
Statssekretær ved Helse- og omsorgsdepartementet
Helse Nord forholder seg til en økonomisk ramme som de har fått fra helseministeren.
Statssekretær Karl Kristian Bekeng, peker på at regjeringen har kommet med flere forslag for sykehusene i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.
Regjeringen har også lagt fram en opptrappingsplan for psykiatrien, på 3 milliarder kroner.
Helseministeren har stilt krav om at både døgnaktiviteten og døgnkapasiteten i psykisk helsevern skal være høyere i 2024 enn året før.
– Dette gjelder også i nord, men en plan for å øke kapasiteten er ikke til hinder for at det gjøres endringer i organiseringen av tilbudet, hvis Helse Nord mener det er nødvendig for å nå målene, sier statssekretær Karl Kristian Bekeng.