Også i forrige periode var det mye debatt rundt temaet struktur under 11 meter.
– Dette er noe som er omtalt i Eidesen-utvalget, og Stortinget forventer jeg kommer med sak til dem på hele utvalget. Da er det merkelig å ikke gå inn på dette med strukturering under 11 meter, siden det er den del av det som er med i utvalget, sier Per Sandberg.
Reduksjon allerede
Han mener det er viktig å se på hva en slik strukturering er.
-Man framstiller det som om der ikke har vært en strukturering under 11 meter. Men siden 2003 har det vært en reduksjon på antall fartøy som er på 40 prosent allerede. Dette er båter som er kondemnert eller forsvunnet, der var ei vrakpantordning, sier han.
– Situasjonen i dag er at man har samfiske innført, det betyr at du trenger ikke bruke alle fartøyene, du kan samfiske med deg selv og ha to båter men bruke én. Så i dag har vi en form for strukturering, men man tar ikke ut båten som ikke brukes. Dette er en anordning som er en form for skjult strukturering, sier Sandberg.
Han peker på at der er dannet grupper som er for strukturering, og at debatten ikke er ensidig i så måte.
– Krav til komfort, kvalitet og fartøyfornying kommer også til de under 11 meter, sier Samdberg.
Frivillig ordning
– Det er ikke sånn at jeg vil tvinge noen til strukturering, alt vil være frivillig. Jeg er bare åpen for at de som vil, får gjøre det, sier han, om forslaget som sendes ut på høring nå.
– Enkelte områder er det helt merkelig som pelagisk, der har du fiskere som deltar på fiske som faktisk trekker båter med seg ut. De har 2 båter, så bruker de den ene til å dra de andre ut på fiske man skal delta i, fordi det ikke er åpnet for strukturering. Enkelte deler av næringa har mer behov for strukturering, det er jeg åpen på.
– Saken sendes ut på høring så får vi se hva vi gjør i forhold til Eidesen-utvalget, sier han.
Eidesen-utvalget er et utvalg som har gjort en grundig jobb med gjennomgangen av kvotesystemet. Et av forslagene i utvalget er at det bør være mulighet for strukturtilpasning også for fartøy under 11 meter.
Ambisiøs fiskeripolitikk
I sitt åpningsinnlegg i skreikonferansen sa Sandberg at regjeringa fører en ambisiøs, men målrettet fiskeripolitikk med vekt på de store linjene, de lange perspektivene og de små detaljene.
Han viser til innføring av trafikklys, og satsing på forskning og ny teknologi.
– Vi arbeider for å gjøre markedene større, fangstsesongen lengre, vi viderefører kvotesystem og innfører kvotebonus. Selv avgifter er kuttet, som skatt og avgift til Justervesenet er nedjustert. Vi sørger for at mer fisk havner på middagsbordet, uten at det blir mindre fisk i havet. Det siste er en av våre store paradegrener, sier Sandberg,
– Hvis dere lykkes å få utnytta alt av restråstoffet og tjene penger på det da har vi forent det gode med det gode, sier fiskeriministeren som er imponert over at alle frem anlegg i Myre havn kan levere torskemager, melke og lever på ett sted, og sluttproduktet går helt til Asia.
Utenom sesong - til gode priser
– Et av de mest viktige tiltak for å motvirke hvileskjær er levendelagring, å kunne forsyne markedet utenom sesong, til gode priser. Vi ser at torsken som lagres oppnår svært god kvalitet, sier Sandberg.
Han peker også på at mer levendelagring er bra for helårige arbeidsplasser.
– Kvotebonusen til levendelagring er et effektivt virkemiddel, derfor viderefører jeg den nå inntil videre. For justering av rammevilkår, der har vi fått gode innspill som det tygges på og som følges opp, sier han.
– Konklusjonen er at kvotebonus har økt landing av levende torsk. Kvotebonusen er en støtte i en oppstartfase. Den innebærer at vi tar fra noen og gir til andre, sier Sandberg.
– Kvotebonus innebærer også at det er fornuftig å skissere en nedtrappingsplan. I evalueringen pekes det på lite levendelagring, regelverket er vanskelig, særlig for lagring over 12 uker. Særlig langtidslagring som vi trenger for å strekke sesongen, der er det behov for mer kunnskap og nye løsninger, sier Sandberg.
Berømmer de som satser
Næringa sitter i førerseter sammen med forskningsmiljøet.
– Jeg vil berømme alle som er med, som tør satse tid og investeringer. Og vi har sett det før, med torsk, kveite og blåskjell. Levendelagring står i en stolt tradisjon. Mange har prøvd seg og har lyktes, noen har mislyktes, sier han.
– Regjeringen skal bidra til at flest mulig ideer som kan være frukter blir prøvd ut. Og at kunnskap holdes i live, sier han og viser til at det på 2000-tallet var stor optimisme tilknytta torskeoppdrett, fram til sistemann la inn årene i 2013.
– Det betyr ikke at optimismen var ubegrunna, men kanskje var ikke oppdrettstorskens tid kommet. Eller at fiskerne blant dere var for flinke. Derfor holder vi liv i programmet for torskeavl, som blir stadig bedre, sier Sandberg.
Interessen for torskeoppdrett øker. Codfarm i Brønnøysund har akkurat satt ut femte generasjon.
– Vi vil legge til rette for sunn torskeoppdrett. Kunnskap om havet gjennom årtusener gir oss et forsprang, sier han.