Onsdag kom Havforskningsinstituttets «G.O. Sars» til Myre, som er underveis i blåkveitetokt langs kysten. Om bord var det dekket til stor stas og feiring, når skipets skipper gjennom 15 år, John Johnsen går i land.
Omtanke
– Jeg har vært skipper siden båten var ny, våren 2003. Nå har jeg gått i land og overlatt roret til Svein Roger Fredheim, sier John Johnsen.
Han var ble både overrasket og glad da han kom om bord, der det var disket opp med både kake, maritimt pyntet blomsterdekorasjon og gave til heder av skipperen som går i land.
– Det er en veldig omtanke de har lagt i dette, smiler han som nå tar fatt på pensjonisttilværelsen. Noen slitasje av sofaen ligger det ikke an til, myreværingen er ikke typen til det.
– Jeg har ikke lagt noen veldig store planer, men der er noe eiendom som skriker etter hjelp, så det blir nok en del restaureringsarbeid. Hytta på Vottestad er for så vidt grei, men jeg har et par hus som skal restaureres, sier han.
– Litt vemodig
«G.O Sars» er oppkalt etter marinebiologen og havforskeren Georg Ossian Sars, og skipperen foreller at forskningsfartøyet har vært en fantastisk fin arbeidsplass.
– Med det mannskapet som har vært med på havet har det vært utrolig bra alle årene. Det er litt vemodig å legge inn årene. Alt har sin tid, sies det og nå har tiden kommet for meg, sier Johnsen.
– Dette er en flott sjøbåt og det samarbeidet vi har hatt det er helt fantastisk, sier han.
– Det er jeg helt enig i, sier Svein Roger Fredheim.
Med stolthet
– Det er ikke til å stikke under en stol at det er med stolthet at jeg overlater skipet til Svein Roger Fredheim, som fikk jobben etter meg. Jeg hadde et håp om at det skulle bli han, men det var ikke for gitt, sier Johnsen.
Han er strålende fornøyd med at det fortsatt blir en myreværing ved roret.
– Det er med stolthet og ydmykhet jeg tar over. Vi har mange båter i rederiet, slik at det er mange personer om beinet, sier Svein Roger Fredheim, som har med seg styrmann Ivar Meland, som er en styrmann med planer ifølge skipets tidligere kaptein.
– Javisst, jeg har ambisjon om å bli skipper en gang, sier han før det bryter ut munter spøk rundt bordet, der den nye skipperen mener han må se seg godt om etter snubletråder i gangene.
– Jeg får vel bare se med godt om, humrer Fredheim, men understreker at dette bare er humoristisk sagt fra de involverte.
Spesielt skift
Det er generelt god stemning om bord i denne båten, og det er det folkene som står for.
– En ting er at det er en flott båt, men det er også et utrolig bra skift. Det har mye å si om bord og jeg vil si at dette skiftet er helt unikt. Både i trålen, i byssa og på dekk. Det er enkelt da, sier John Johnsen, som på sin side høster gode skussmål både fra mannskapet og forskerne om bord.
– Jeg kan skrive under på det at dette skiftet er noe for seg selv, siden jeg har vært med på andre fartøy og andre skift. Det er veldig spesielt dette skiftet, sier Svein Roger Fredheim.
Spennende tokt
Mens andre havforskningsfartøyer ofte er rigget for å utføre en bestemt oppgave, kan «G.O Sars» gjøre det meste, alt fra planktonprøver til bunntrål og det er avansert utstyr og maskiner forskerne og ingeniørene om bord bruker.
– Det at båten er rigget for å gjøre alle slags forskningsoppdrag gjør dette til en veldig spennende båt å jobbe på, sier han.
Se de unike bildene fra korallrevene utenfor Vesterålen
Myre sterkt representert
Om bord for skipper-feiringen var også tidligere styrmann Ståle Fredriksen, han gikk i land for to år siden da han ble pensjonist.
– Myre har vært sterkt representert på båten, og har vært det i alle gradene, sier Svein Roger Fredheim.
– Det er alltid trivelig å komme hit, de er kjekke folk og bare smil og glede, sier Ståle Fredriksen, som også har jobbet på båten helt siden den var ny.
– Dette har vært en bra arbeidsplass, det synes jeg. En solid og trygg arbeidsplass, sier Fredriksen.
– Helt fram til i dag har dette vært et ledende forskningsfartøy i global sammenheng. Nå får vi etter hvert overlevere den stafettpinnen videre, når det nye forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» kommer, sier John Johnsen.
Hytteliv og tid til fiske
Når man en gang har vært på havet, lengter man fort tilbake.
– Ja det sies at man gjør det. Nå er jo jeg heldig stilt som har hytta ute i havgapet, der kan jeg sitte å se på båtene som farer forbi, sier Johnsen som tidligere har hatt fritidsbåt men ettersom denne ble liggende mye ved kai, solgte han den for to år siden.
Han ser fram til tid til hytteliv, og trives også godt ved fiskevann. Men først og fremst er det altså oppussing på tapetet.
– Jeg tror ikke du får noe problem med å fylle dagene, jeg tror det fort kan bli hektisk og ikke nok timer i døgnet, humrer Ståle Fredriksen
Også andre karene rundt bordet spår en hektisk pensjonisttilværelse.
– Ja det kan hende jeg må kjøpe meg litt tid, humrer Johnsen.
– En tur jeg ikke gjør en gang til
«G.O. Sars» har vært på forskningstokt fra iskanten i nord til iskanten i sør. Særlig havområdene utenfor Antarktisk, er noe Johnsen kommer til å minnes.
– Vi har vært på begge ender av kloden med denne båten, men havområdene ved Sørpolen er noe jeg kommer til å huske. Vi gikk mange døgn fra Cape Town nedover mot iskanten, på tokt for å undersøke ei dyprenne i havet som heter Astrid-renna som Norge har gjort krav på, sier han.
Havområdene her er beryktete for å være stormfulle. Noe tilnavnene understreker.
– Når man går utover der så kalles det for «rowling forties og screaming sixties». Vi var helt inntil 60 nautiske mil unna søriskanten, og var inne ved Bove som er ei øy i Sørishavet som tilhører Norge der vi har en forskningsstasjon, sier han.
– Det var en veldig krevende tur. Da fikk vi virkelig prøvd båten, på alle slags vis, for å si det mildt. Dette er en utrolig god havbåt, det er det ingen tvil om. Men den turen der, det gjør jeg ikke en gang til!