I formannskapet mandag ble det gjort en regulering av drifts- og investeringsbudsjett. Økonomisjef Jul-Are Pettersen la fram tertialrapporten, der kommunestyrerts reseverte post ble styrket med 90.000 kroner, for å ha litt i bakhånd.

Tertialrapporten er en overordna rapport fra de ulike sektorene.

– Vi forskutterer litt fra havbruksfondet og har lagt inn 1,3 millioner kroner, sier Pettersen.

Færre innbyggere

Når det gjelder skatt og rammetilskudd så rammes Øksnes av at folketallet går ned, noe som gir mindre kroner i kassen.

– Vi fikk tidlig på året kjennskap til færre innbyggere, det har fulgt utviklinga skatt første tertial. Per utgangen av april 600.000 kroner etter prognosene lagt i budsjettet, sier han.

Samtidig er skatteinngangen i Øksnes god over landsgjennomsnittet. Og det gjør at rådmann har lagt fram at man ikke gjør noen justeringer, men opprettholdes dagens inngang.

–  I mai var skatteinngangen på over 9 prosent. Vi fikk inn over 23 millioner kroner i mai, så det er positivt, sier Jul-Are Pettersen som legger til at det blir en ny vurdering til høsten, om man skal juseter skatteinngangen i budsjettet.

– I forhold til økonomien så gjør vi inger justeringer på skatt og rammetilskudd. Vi har 140.000 kroner mindre i økning på rammetilskudd. I aksjeutbytte fra det som er tildelt fra Vesterålskraft foreslår vi å øke det til 650.000 kroner, sier han.

Får vite i oktober

Øksnes har også store forhåpninger til havbruksfondet, tidligere i år ble det kjent at 750.000 kroner ble tilført kommunens andel av fondet. I revidert nasjonalnbudsett kom det ny informasjon og staten anslår at ytterligere 1,5 milliarder vil komme inn tallet være auksjoner.

På landsbasis er det 2,4 milliarder kroner som skal fordeles på landsbasis, mellom 160 kystkommuner og 10 fylkeskommuner, og for enkeltkommuner vil dette være frie inntekter. Havbruksfondet kan også utgjøre høye beløp for den enkelte kommune.

– Det er viktig å presisere at dette er et engangsbeløp, vi kan ikke beregne samme år for år inn i budsjettene, sier økonomisjefen, som har valgt å legge inn en forsiktig inntekt på 1,3 millioner kroner.

-Så får vi vite mer hva som skjer utover høsten, i oktober skal dette være endelig klart, sier han. I overkant at 2 millioner kroner er lagt inn i budsjettreguleringen som følge av økte inntekter fra aksjer og havbruksfond.

Ressurskrevende brukere koster

1,7 millioner kroner er regulering inn for å dekke ressurskrevende brukere, Øksnes har ogsæ søkt Fylkesmannen om 2,5 millioner kroner i skjønnsmidler, til ekstraordinære utgifter som der ikke var budsjettert for.

-Er der en risiko for at vi ikke får alt vi har søkt om, spurte ordfører Karianne Bråthen (Ap) som fikk dette bekreftet.

-Da kan vi få enda mer vi må hente inn. Dette viser det utfordringsbildet ressurskrevende brukere, det gir utfordringer for en kommuneøkonomi, sier hun.

Blant noe av det kommunen har brukt penger på i vinter og vår er en geolog som har sett på rassikingen av Nyksundveien.

– Bruken av geolig var i forbindelse med et ras som var på seinvinteren, det det var en periode med forholdsvis store steinsprang. I den forbindelse var det brukt geolog for å vurdere sikkerhet på veien. Rapporten fra den befaringen der man skal de på tiltak, er ikke kommet ennå, sier Bengt Stian Nilsen.

– Vi sliter og har gjort det i mange år

Jørn Martinussen (Uavhengig) pekte på at han har vært politiker i en årrekke, og at der er noen utfordringer innenfor sykefraværet som er vedvarende.

– Det viser seg at nesten uansett hvilke tiltak vi har satt inn, har vi ikke klart å gjøre noe vesentlig knyttet til sykefraværet. Det økonomiske elementet er det minst dramatiske, men det er ikke hyggelig å være bekjent av at folk som jobber i Øksnes kommune har et stort sykefravær, sier Martinussen.

Han peker på at på landsbasis ligger sykefraværet på 4-5 prosent. Og at man har forsøkt tiltak som å snakke om nærvær i stedet for sykefravær.

– Jeg vet ikke om det har vært revolusjonerende, og noe må vi gjøre, vi må gjøre et dypdykk for klarer vi få fraæret ned på 9 prosent, så har vi en besparelse på 0,5 millioner til 1 million kroner. Vi får ofte høre at vi bare kommer med kostnadsdrivende tiltak, men dette er tiltak som betyr noe for den enkelte og også for kommuneøkonomien, sier han.

Martinussen tilføyert at med en helsesjef på plass som har en god forståelse for tematikken, håper han at der vil gi gitt inn positive bidrag.

– Vi må gjøre et dypdykk i forhold til sykefraværet, vi kan ikke være bekjent ha et så høy vedvarende sykefravær, sier Jørn Martinussen.

Karianne Bråthen (Ap) sier at man har gitt signaler på at dette skal tas tak i.

– I det forrige møtet ble det sagt at dette er noe vi skal se nærmere på, sier hun.