– Jeg har det så travelt i dag at jeg har ikke tid til noe som helst, humrer Lasse Johannessen, som forteller at dagen før ble klokka halv to på natta før han tok kvelden, før det var påan igjen neste dag klokka seks om morgenen.
Leier frysekapasitet
– Det går i ett med lasting og lossing, dette er sesong nummer to for oss. Det er rimelig hektisk, og vi har ikke kapasitet til å få fryst inn alt selv, dermed leier vi frysekapasitet hos Gunnar Klo på Myre, sier han.
Aksel Endresen transport sørget for å frakten av blåkveitepallene fra Sommarøy og over til den andre siden av havna, til Gunnar Klo.
– Når vi ikke greier å få fryst inn alt selv, trenger vi litt hjelp, sier Johannessen.
Det er selskapet Nor Seafood som står for salget av blåkveita, og det aller meste går til eksport. I første periode er totalkvota på 5.500 tonn.
Også i fjor var det mange båter som deltok på blåkveitefisket, ifølge bryggeformannen hos Sommarøy Produksjonslag.
Tøff konkurranse
– Det virker som det er flere og flere som deltar, i hvert fall bland den litt større snurrevadflåten, vi har nesten ikke linebåter. Blåkveita er godt betalt, sier Lasse Johannessen.
Hvor mye fiskerne får er noe man ikke går ut med offentlig, av konkurransehensyn. For i Øksnes er det hard konkurranse mellom fiskemottakene om å kjøpe båtenes fangster.
– Det er ganske tøff konkurranse, med folk som leverer til oss, så har Gunnar Klo to mottak, både på Myre og Stø og Myre Fiskemottak i tillegg, sier Johannessen.
Etter at vintersesongen med skrei er over i slutten av april, er det en liten pause der mottakene klargjøres, før det braker løs igjen.
– Den er viktig for oss også denne sesongen, nå er det bare om å gjøre at det fortsetter med godt vær og gode forhold slik at man klarer å ta opp kvota, sier Johannessen.
Kundene ønsker hodet også
Det er rundt 9 båter som leverer til Sommarøy produksjonslag, og det er 8-9 mann i sving i produksjonen, noe som tilsier at de har det travelt og vel så det. Til Gunnar Klo på Stø er det 14-15 båter som leverer blåkveite, og her er det primært linebåter. På Stø er det også en egen egnesentral som er servicetilbud til fiskerne.
– Av og til føles det som en skole i tålmodighet
– Ja, vi er egentlig litt lite folk i produksjonen, så det er nok å gjøre. Vi tar imot hele døgnet så lenge der er båter, og venter inn noen islandske autolinere senere i dag, sier Hans-Arild Øvergård.
Blåkveita sorteres i tre ulike størreler, fra 1-3,5 kilo, fra 3,5 til 5 kilo og den største på over 5 kilo.
– Nytt i år er ei spesialtilpasset eske for den største fisken, for kundene som kjøper denne vil gjerne ha hodet med, sier Øvergård.
De store eskene har gitt noe utfordringer i palleteringen. Fangstene fra båtene har for så vidt vært gode, selv om der er variabelt for noen. Blåkveita trives best på dypt vann, fra 300 favner og nedover og trives aller best i Eggakanten.
– Vi sløyer det aller meste som kommer på land, og skraper den. Forleden dag var der en båt som leverte fangsten ferdig sløyd og skrapet, men det er ikke så vanlig. Slik det er blitt i dag tas det meste på land, det er lite som sløyes på havet, sier han.
Ingen skjønnhet fra dypet
Blåkveita er ingen vakker fisk, og den lukter også litt, skjønt man fort blir vant til det.
– Når vi står og arbeider merker vi ikke så mye til det, men lukta kan henge litt igjen i kjeledressene. Du kjenner det fort at det er blåkveita du har holdt på med, humrer Øvergård.
Når blåkveita er sløyd og skjellene skrapt, kalles det A- kvalitet, den beste kvaliteten. E-kvalitet er den laveste kvalitetssorteringen, og merkingen er viktig for kundenes del.
– Det går på hva fisken skal brukes til, fisken med A-kvalitet skal ofte brukes til annen anvendelse, som for eksempel røyking, sier han
– Det er fint at det er sesong igjen, det blir litt ekstra arbeid og penger på oss, og fiskerne tjener godt. Det er gode priser på dette fiskeslaget, sier Hans-Arne Øvergård.
Han spår at fram mot neste helg kan det gå mot slutten av totalkvota, om forholdene fortsatt er gode i neste uke.
– Det er mye båter som deltar, det virker egentlig som det blir flere og flere for hvert år, sier han.