– Mange synes det er veldig rart, men folk må bare mene det de vil. Jeg elsker å holde på med disse tingene. Jeg lever etter den regelen om at man ikke skal bry seg så mye om hva andre tenker. Det synes jeg flere burde tenke på også.
Bestemor og bestefar
Vi møter Sverre i huset hvor besteforeldrene har bodd, en plass hvor han i oppveksten har tilbragt mange og lange stunder. Vi setter oss ned ved det lille kjøkkenbordet, hvor han begynner å fortelle om sin bestemor og bestefar.
– De har hatt stor betydning for det jeg holder på med i dag. Da jeg var yngre var jeg her nesten hele tiden. Bestemor lærte meg veldig mye av det jeg kan i dag. Man kan vel si at både bestemor og bestefar har vært en stor inspirasjon. Jeg mener at å være sammen med besteforeldrene så lenge du kan, er det beste man kan gjøre. Ikke bare er det kjempetrivelig, men man kan lære mye om hva de gjorde som ung.
Nålebindingskurs
Sverre har hobbyer som strikking, spinning og nålebinding. Nålebindingen lærte han tidligere i år, på et kurs i Sigerfjorden.
– Kurslederen sa at det var første gang hun hadde sett noen av det mannlige kjønn på disse kursene. Det var også første gang noen på min alder hadde vært med, sier Sverre.
Han forteller videre at når han drar på slike kurs møter han ikke jevnaldrende, men foreldrene deres.
– Det er litt spesielt. Ikke alle sitter sammen med mødrene til klassekameratene på ettermiddagstid og nålebinder, sier Sverre lattermild.
Den gamle bondekulturen
Sverre går på Sortland ungdomsskole i 9. klasse. For ham har aldri fotball vært tingen.
– Det er jo fotball som gjelder blant de andre i klassen min, men det har aldri jeg hatt noen interesse for. Jeg liker å være i aktivitet, men når det kommer til hobbyer er det den gamle bondekulturen jeg synes er morsomt og ikke minst spennende å holde på med, forteller unge Hjelle.
Sverre bor på Midtbø gård. Her bor han sammen med pappa Terje, mamma Veronica, broren Sigurd og en haug med kyr, sauer og høner. Storesøster Ragnhild og storebror Magnus har flyttet hjemmefra.
– De har ikke vist de samme interessene som meg. De hjelper selvfølgelig til på gården, men har for eksempel ikke like lyst som meg å hesje (journ. anm: tørke gress på gammelmåten).
Sverre har sine egne sauer på gården. Han følger hver sau fra fødsel til de ender på matfatet, eller til ulla blir til en varm vott. Som veldig få unge i dag får han oppleve alt dette.
Rokk
– Jeg har jobbet på et gartneri nå i sommeren, og arbeidsgiveren min sa til meg at jeg måtte få kjøpt meg en rokk siden jeg var så ivrig. Jeg prøvde først å finne noe på Internett, men fant ingen rokker som var aktuelle. Men arbeidsgiveren min sa at hun hadde en rokk stående som jeg kunne få overta, forklarer Sverre.
Betalingen ble arbeidstimer i gartneriet, som tilsvarte summen av rokken. Sverre angrer ikke et sekund på at han kjøpte et gammel og godt brukt rokk.
– Det som også er litt spennende å tenke på, er at jeg spinner på en rokk som mange har spunnet på i flere generasjoner.
Slakteri
Sverre jobber også på Bø gårdslakteri, hvor han blant annet har vært med på å slakte sine egne sauer.
– Jeg har noen sauer selv og synes det er greit å følge sauene fra start til slutt. Mange synes det er kjempeekkelt og at det er synd i sauen. Men når jeg skal spise mine sauer, vet jeg nå at de var friske, og ble slaktet på rett måte.
Strikking
Han forteller at han ikke har tålmodighet til store prosjekter, som for eksempel en genser. Men en lue eller et par votter lager han med glede.
– Det startet med at min bestemor la merke til at jeg hadde et skikkelig hjerte for en kalv. Fram til da hadde jeg ikke hatt nok tålmodighet til å lære meg å strikke. Men bestemor foreslo at vi skulle strikke et skjerf til denne kalven. Og skjerf ble det, men denne som alle andre kalver ble større og større. Da måtte også skjerfet bli større og større. Og når kalven etter hvert ble voksen ku, så sto jeg der med noen meter med skjerf.
Det var slik Sverre lærte seg å strikke.
Språket
Språket og vokabularet til Sverre kan oppfattes som litt uvanlig for en 14 år gammel gutt.
– Søsteren min Ragnhild påstår at min mentale alder er 75 år, og det kan hun kanskje ha ganske rett i. Jeg er nok påvirket av språket fra bestefar og bestemor. Gamle folk fra bygdene bruker ofte litt spesielle ord og har noe annerledes pratemåte enn hva som er tilfelle for yngre generasjoner.
Utrykk som ikke engang videregåendeelever vet hva betyr, kan ofte Sverre både forklare og gjenfortelle. Også på skolen mener Sverre at han har fordeler med å ha de interessene som han har.
– Jeg tenker at jeg særlig har fordeler både i samfunnsfag og naturfag. I naturfag henter jeg mye fra min oppvekst på gård, mitt kanskje litt unormale vokabular hjelper i norskfaget, og mine kunnskaper om det gammeldagse hjelper meg i samfunnsfag.
Praktiker
– Jeg kan sette meg ned og jobbe teoretisk, men det er når jeg jobber med praktiske ting at jeg lærer best. En blanding mellom teori og praksis er den beste måten å lære på. En del ting må man lære gjennom å gjøre det. Du kan for eksempel ikke lese deg til å kunne strikke, forklarer Sverre.
Etter avsluttet ungdomsskole har Sverre lagt en plan for hva han skal gjøre videre. Men han forteller at det kan komme endringer i denne planen.
– Jeg har alltid hatt en plan om å gå videre med naturbruk eller gartnerskole, fordi det synes jeg er moro å holde på med. Videre har jeg veldig lyst til å gå naturbruk og husdyrhold på Ås, slik min far gjorde. Jeg vil ikke gå på skole i mange år fremover i strekk, kanskje heller ta seg et år eller to som avløyser på en gård en eller annen plass i Norge.
Om 20 år tror Sverre at han har tatt over familiegården, men ingenting er sikkert.
– Det kan hende at jeg bestemmer meg for å gjøre noe helt annet. Kanskje heller flytte til en gård, der ingen skulle tru at nokon kunne bu, sier Sverre med et smil.