Kystvakta har mange og varierte oppdrag: alt fra søk etter antatt omkomne mennesker i havet, til redning av hvaler fra fiskegarn eller oppbringing av skip.

På grunn av hvalbonanzaen under sildefisket de siste ukene, har de hatt en del flere redningsoppdrag av hval enn normalt. Det handler da om å prøve å få hvaler levende ut av fiskegarn de har vikla seg inn i.

I 2017 har aktiviteten vært omtrent på normalnivå, ifølge kystvaktsjef Ottar Haugen, selv om antall inspeksjoner har gått noe ned. Per 7. desember hadde Kystvakta vært på 1317 inspeksjoner, som hadde ført til 269 advarsler, 55 anmeldelser og 11 oppbringelser av skip. Nedgangen i antall inspeksjoner skyldes færre havgående fartøy i Kystvakta.

Frykter mer krim

Men situasjonen kan bli verre. Kun få av NH90-helikoptrene, som skulle erstatte Kystvaktas gamle helikoptre, er tatt i bruk. Og de operative timene er rundt null, for så mye tid og ressurser går med på vedlikehold. Det kreves langt flere vedlikeholdstimer per operativ time enn man trodde på forhånd, ifølge Haugen.

På grunn av svekket helikopterkapasitet, og færre havgående fartøy, frykter vakta at den preventive virksomheten vil bli dårligere, og at det på sikt vil bli mer kriminalitet på havet.

– Vi har ikke merka noen direkte konsekvens foreløpig av dette. Men når politiet ikke er tilstede, kan man forvente mer kriminalitet på sikt. Det har vi som sagt ikke sett ennå, men vi frykter en slik utvikling, med mindre kontroll og mindre preventiv virksomhet. Risikoen er tilstede.

Som et eksempel på hva svekket helikopterkapasitet betyr, trekker Haugen fram lavere evne til overvåkning og å dekke havområdene, for eksempel blir det vanskeligere å komme overraskende inn i et område. Og responstida ved sykdom og redning svekkes.

Nye båter og oppgaver

Helikoptrene som skulle ha vært på plass, er flere år forsinket. Likevel er Kystvakta optimistiske med tanke på nye skip, som de forhåpentligvis kan ta i bruk fra 2022.

Hele Nordkapp-klassen skal byttes ut - det er snakk om skip som er i ferd med å runde 40 år.

– De nye båtene har blant annet oljevernkapasitet som de gamle ikke har, og alle har evne til å gå i is, sier Haugen. Ifølge ham var det liten tvil om at de gamle er klare for å byttes ut.

– Vi har oppgradert de gamle flere ganger, men det er en del ting som er problematisk, spesielt med tanke på reparasjoner. Vedlikehold koster oss mer og mer, og risikoen for store feil, øker, sier Haugen, men betrygger likevel publikum med at de gamle skipene vil fungere bra i tida de har igjen.

I tillegg til disse nye og moderne båtene, håper Kystvakta på å overta slepeberedskapen på vegne av Kystverket. Både Kystvakta og Forsvarsdepartementet mener det er mer samfunnsøkonomisk effektivt om skipene går inn i Kystvaktas virksomhet, enn at de stort sett ligger ved land og venter på slepeoppdrag. En slik løsning vil gi Kystvakta to ekstra havgående fartøy, noe som vil være en klar forbedring.

– Dette er ikke avklart ennå. Vi hadde trodd vi skulle få avklart det innen nå, for det har vært snakk om det en stund. Men vi krysser fingrene og venter i spenning. Det er uansett tidligst aktuelt å ta båtene i bruk fra januar 2019.

Færre båter neste år

De siste årene har Kystvaktas evne til å drive kontrollvirksomhet blitt redusert, ifølge Haugen. Det skyldes blant annet at klimaendringer gjør at fisken sprer seg utover et større geografisk område enn før, og fiskerne følger etter. Det fører til flere samtidighetskonflikter.

Samtidig har de fått færre fartøy. De siste vel ti årene er antall havgående fartøy redusert fra elleve til åtte, ifølge Haugen. De har hatt seks kystfartøy de senere årene, men det reduseres fra nyttår.

– Da får vi fem kystfartøy som skal dekke de sju sonene vi har definert. Det ene fartøyet går over til marinen. Vi har uansett ikke ressurser for å drifte den sjette. Og vi har større behov utpå havet enn ved kysten, sier Haugen.

Fiskerijuks

For ham er det viktigste og riktigste at båtene er mest mulig ute. Å få et bilde av det totale fisket, slik at man får en oversikt over om de totale kvotene overholdes, er viktig.

– Det vi har mest fokus på, er fisking av fisk under minstemål, som egentlig skal få vokse og bli storfisk, og utkasting av fisk. Det forekommer at båter prøver å kvitte seg med fangst som ikke er kvalitetsmessig god nok, slik at de kan fiske samme mengde på nytt, sier Haugen.

Det er ingen spesifikke arter de opplever mer juks med enn andre. Men de siste årene har konflikter rundt snøkrabbefiske vist behov for en forvaltning, noe Høyesterett nå har slått fast at norske myndigheter har rett til.

Haugen sier de ikke har holdepunkter for å mene om fiskerikriminaliteten er organisert. Hvorvidt de som står på land og tar imot, er klar over at det er ulovlige forhold ved fisket, vet ikke Kystvakta.