Sortland kommune har i dag en eiendomsskatt på 6,8 promille, eller 0,68 prosent. Hittil har makstaksten for eiendomsskatt vært på 7 promille, eller 0,7 prosent.
Det er fare for at Sortland kommune kan havne på Robek-lista i løpet av økonomiplanperioden, selv om planen følges. I planen ligger det inne en økning opp til sju promille fra 2019. Om regjeringas maksgrense innføres, er ikke den økninga mulig.
– Da får vi ikke den opptrappinga vi har planlagt. Det er vanskelig å si hva slags konsekvens det får, det må økonomisjefen ta seg av. Men det får konsekvenser, ettersom den økninga ligger inne i vår økonomiplan, sier Sortland-ordfører Tove Mette Bjørkmo (Ap).
– Går utover tjenestene
I tillegg har partiene blitt enige om følgende formulering: «Innføre en obligatorisk regel med tak på verdsettelsen i eiendomsskatten for boliger og fritidsboliger. Dette gjennomføres slik at det årlige inntektstapet for den enkelte kommune ikke blir for stort, men samtidig slik at flest mulig får redusert eiendomsskatt.» Hva det betyr i praksis, er ikke tydelig definert.
Dette er partiene enige om i nord
Bjørkmo mener dette er dårlig nytt for befolkninga i Sortland.
– Det er en del av det vi bruker for å få balanse i budsjettet, så det går igjen utover tjenestebudsjettet sier hun.
– Regjeringa sier at man skal ta ned tjenesteytinga til folk. Hvis det er signalene de sender, er det negativt. Jeg vet ikke helt hva vi skal gjøre mindre av i Sortland. Det er kommunen som tilbyr befolkninga de tjenestene de skal ha, påpeker hun.
Støtter kutt
Sortland Høyres Beate Bø Nilsen er helt uenig med ordføreren i at kuttet i eiendomsskatten får negative følger for kommunebudsjettet.
– Vi har diskutert opp og ned og i mente økonomien til Sortland. Man har vist at man ikke klarer å ta ned drifta. I vårt alternative budsjett greide vi det, med dagens eiendomsskattsats. Det handler om måten man styrer på, sier hun.
Klart for ny, historisk regjering
Sortland Høyre støtter moderpartiet i kuttet. Det gjør også Bø-ordfører Sture Pedersen (H).
– Jeg har personlig samme filosofien, om at eiendomsbeskatninga skal senkes. Det er et mål vi også har politisk i Bø, sier han.
Må senke
Bø kommune har nå en eiendomsskattesats på fire promille, så regjeringas erklæringsvedtak påvirker ikke kommunebudsjettet. Det gjør det for Hadsel, hvor eiendomsskatten i fjor lå på sju promille, det som da var maksimal takst. Hadsel-ordfører Siv Dagny Aarvik var ikke tilgjengelig for kommentar søndag.
Øksnes kommune vedtok nylig i det ekstraordinære kommunestyremøtet at de ville innføre eiendomsskatt på både verk, bruk og næringsbygg, men der er ikke taksten satt ennå. Derfor påvirker det ikke dem direkte, sier ordfører Karianne Bråthen.
– Sp må ta ansvar for både eiendomsskatt og skolenedleggelse
Hun er likevel bekymra for regjeringas holdning til kommuneøkonomi.
– Vi ser at med det vi får fra staten i dag, er det ikke nok for å drifte kommunens tjenester på dagens nivå. Det var derfor vi så oss nødt til å innføre eiendomsskatt nå, men taksten er ikke satt, sier hun. På forhånd var det gjort beregninger om at skatten kunne gi et tilskudd på opp mot 21 millioner i kommunekassa - det gjelder da med full takst, altså sju promille.
Andøy kommune må også senke eiendomsskatten dersom vedtaket i erklæringa blir vedtatt politikk i Stortinget. De har per nå en eiendomsskatt på 7 promille.