– Dette var ikke en nøye planlagt bråtebrann. Vi fikk beskjed om hendelsen et par timer i forkant, forteller Skjørholm.

Tynt regelverk

Han understreker at det er lov med bråtebrenning i kommunen, men understreker at forskriftene om bråtebrenning er lite utfyllende og sier derfor ikke så mye om hva som skal gjennomføres.

– Bønder har all rett til å sette fyr på egen utmark. Men det er brannvesenet som setter premissene for bråtebrenning. Alle som skal gjøre det, må kontakte oss. Vi gir dem en sjekkliste for hva som er lov og ikke lov, og hvem man skal varsle, sier han.

Kommunikasjonssvikt

Ifølge brannsjefen er det en vesentlig forskjell på hva du brenner, hvor du brenner og når du gjør det.

–  Å brenne av et par mål utenfor tomten, kontra det å brenne av halve Melbu-marka, er en vesentlig forskjell. Vi fikk aldri beskjed om at en hel fjellside skulle svies av. Her var det rett og slett en kommunikasjonssvikt når det gelder størrelsen på arealet som ble brent, men det har vi nå ryddet opp i, understreker Skjørholm og legger til at bonden har fått et pålegg om å utbedre rutinene.  Det var også derfor vi gav pålegg om stans i går, sier han.

Ikke godt nok opplyst

Skjørholm legger ikke skjul på at bråtebrannen burde vært opplyst og informert om på en langt bedre måte enn den ble.

– Området er stort med store avstander. Brannen burde derfor vært planlagt sammen med brannvesen, politi og lokalbefolkning. Det burde blitt satt opp plakater og muligens også blitt formidlet til lokalbefolkningen, sier han.

– Kanskje ikke så lokalkjent

Når VOL tar kontakt med Larsen igjen etter å ha pratet med Skjørholm, for å spørre om kommunikasjonen de to imellom ikke var god nok i forkant av bråtebrenningen, svarer han:

– Han er kanskje ikke så lokalkjent som jeg trodde. Jeg forklarte at fjellsiden på Haug er i ferd med å gro over med einer, og at vi derfor ville svi av område. Men det kan nok tenkes at Skjørholm ikke helt så for seg hvor stort det området faktisk er. Jeg forklarte hensikten med bråtebrenning. Han understreket at det var lov, men at jeg hadde ansvar dersom den kom ut av kontroll. At vi skulle brenne fra et visst sted til et annet, har jeg ikke sagt noe som helst om, sier han.

Andre tider

Larsen er ikke enig i at han burde ha informert om bråtebrannen utad.

– For noen år siden var det vanlig at man brant bråter på denne tiden av året, da det var forhold til det. Den gangen var det ikke krav om varsling, men tidene har tydeligvis forandret seg i disse medietider, der alle kan varsles i løpet av sekunder. Selv ser jeg ikke for meg å varsle om bråtebrann til andre enn brannvesenet, sier han.

– Må være aktsom

Skjørholm har en generell oppfordring til bønder og grunneiere som planlegger bråtebrenning.

– Bråtebrenning er tillatt, men man må være aktsom og forsikre seg om at områdene man brenner i er trygge og at ingen andre parter blir negativt berørt, i tillegg til at man eier den grunnen man eier på. Ingen er fratatt ansvarsprinsippene som gjelder, slår Øyvind Skjørholm fast.