Det er gjort endringer i ledelsen i det tradisjonsrike Gunnar Klo, som har fiskemottak på Myre og Stø samt driver havbruk gjennom det heleide datterselskapet Øyfisk AS.

Gunnar Klo har gått inn som daglig leder i Øyfisk, mens Arne Karlsen har vært daglig leder i Gunnar Klo AS i noen måneder. Kristian Klo har dermed trådt ut av ledelsen.

– Har endringene som har skjedd i ledelsen i Øyfisk og Gunnar Klo, noe å gjøre med at Kristian har blitt fisker?

– Ja, det har det jo. Han har gått av som daglig leder i Øyfisk, og blitt fisker nå fra nyttår. Han var ute og fiska i forleden, faktisk, sier daglig leder hos Gunnar Klo AS, Arne Karlsen.

– Og da er det naturlig å spørre om det betyr at dere ønsker å få kjøpt flere båter?

– Det er klart at lista er lagt høyt for å få flere prosjekter som «Morgenstjerne». Vi har et ønske om å se på nye båter. Slik lovverket er nå, er det ikke tillatt om man ikke fisker selv, sier Karlsen.

– Det er det som har skjedd av endringer i selskapet, og det er ikke mer dramatisk enn som så.

– Det var ganske naturlig å få inn Gunnar Jarl som leder i Øyfisk. Han har hatt den jobben tidligere, og kan operasjonene og rutinene i selskapet.

Under skreikonferansen tidligere i vinter berømmet Karlsen fiskeriminister Per Sandberg for å ha bidratt til å aktualisere logoen til Gunnar Klo AS, som nemlig har en fiskebåt som pryder logoen.

Er mannskap

Kristian Klo har blitt fisker og er også styreleder i Fugløyskjær AS, som driver med hav og kystfiske. Daglig leder i selskapet er Harry Rudolf Rørback.

– Jeg er mannskap nå, vi leverer fisk til mottaket på Stø, sier Kristian Klo, som beretter om et godt fiske for tiden.

– Ved å ha gått over til fiskeryrket kan du fiske deg opp til rettigheter til å kjøpe egen båt. Er det en målsetting?

– Det skal man ikke utelukke. Men det er ikke noe konkret jeg jobber med. Men det er en åpning for det, at man kan kjøpe båt, sier Klo og tilføyer at det er visse begrensninger i dette, og at det må være en båt på under 15 meter.

– Også må man jo kunne finansiere det også, det trenger ikke være bare enkelt, humrer han.

– Jeg ror med «Morgenstjerne» nå, og er styreleder og delvis arbeidende styreformann, sier han.

– Venter på at hysa skal komme

– Hvordan har det vært, din første sesong som fisker?

– Det er veldig fint å være fisker, det er ikke så mye mas og stress. Det er mer mas på kontoret, humrer han, og legger til at det har vært en vinter med mye fint vær, sier han.

Fiskerinæringa har behov for rekruttering også i torskekommunen Øksnes.

– Det har vært en del strukturering, båtene har effektivisert så det har blitt færre fiskere hvis man ser på det over år. Rekruttering til næringa av fiskere er det alltids behov for, sier han.

Snurrevad og garnbåter har den siste tida gjort et særdeles godt fiske.

– Det har vært et veldig bra fiske, i hvert fall etter torsk. Vi skulle gjerne hatt litt mer hyse, men den har vært litt vanskelig å få tak i, sier Klo.

Normalt har hysa vært tilgjengelig på denne tida av året.

– Det er kjærkomne inntekter for båten, i hvert fall hvis man får tak i hysa. Det er litt vanskelig å si noe om årsaken til at den ikke har kommet, det kan ha med temperaturer og mattilgang å gjøre, det er mye som spiller inn. Det kan være at den kommer, men det har vært lite å se av den til nå, sier Kristian Klo.

Morgenstjerne er ikke på havet i tirsdag.

– Det kan godt hende det er mer hyse nå, det er på denne tiden den skal komme. Hvis været tillater det skal vi på havet i morgen, men det er opp til skipperen å vurdere, sier Klo, som er en av et fast mannskap på fire om bord.

– Råstofftilgangen viktig for oss

Mens lovverket krever at du må være fisker for å sitte med aksjemajoriteten i fartøy og kvoter, har fiskeindustribedriften Gunnar Klo AS i Øksnes fått tillatelse til å ta over eierskapet i selskapet Fugløyskjær og båten «Morgenstjerne». I særlig tilfeller, når næringsmessige og regionale hensyn tilsier det, kan det nemlig gjøres unntak.

– Råstofftilgang er viktig for selskapet og hvis båten skulle gått ifra oss, vi har ikke hatt råd til det. At man kun ender opp med sjarker under 11 meter, som gjerne ligger i åpen gruppe, da blir det fort et veldig tynt driftsgrunnlag. Vi har behov for volumer, sier Kristian Klo.

– Det er et stort bilde, dette med strukturering. Vi har anlegg som er rigget for slik ting var før, men så skjer det endringer i struktur og i struktur på land og ikke minst eiersammensetningen, hvem som er aktørene på land, sier han.

– Det vi også har opplevd de senere årene er at vi mister ganske store båter. Det har ikke noe å gjøre med pris, hva vi betaler for fisker, det har ikke noe med servicenivå eller kapasitet å gjøre, det har med å gjøre hvem som eier båtene, sier Klo.

– Dette tror jeg vil bli mer og mer aktuelt fremover. De fiskemottakene som skal overleve, en stor del av dem har tilknytning til flåteleddet, eiermessig, sier han.