I mars kom regnskapene for selskapene tilknyttet Terje Steiro og Steiro eiendom. Resultatene viser kun små endringer fra året før.

– Fjoråret var helt på det jevne for oss, med stabil drift, sier innehaver Terje Steiro.

Han er daglig leder i fire selskaper, innehaver i ett og styreleder i elleve - riktignok med noen overlappende verv.

Handelsfamilien

På mange måter kan man si at han har det i blodet. Da Terje Steiro vokste opp, drev familien en landhandel på Sortland. Han husker da kundene kom sjøveien, og at veien kom, og de begynte å komme til lands.

– Familien har drevet i handelsbransjen i fire generasjoner. Nå har vi åtte forskjellige butikker, organisert i fem forskjellige foretak. Overbygningen er gamle Torleif Steiro, gjennom Torleif Steiro holding. Vi er slik eksponert for veldig mye som skjer i næringslivet her, sier Steiro.

– Utgangspunktet for vår handelsdrift er en varehandelbedrift min far starta, for 80-90 år siden. Torleif Steiro AS. Alt var den gang i samme selskap. Butikkdriften nå er bygd på tuftene av den gammeldagse landhandelen, sier han. Han begrunner det at familien driver innen så mange bransjer, med denne landhandelbakgrunnen - i en landhandel kunne du få alt, i samme butikk.

I dag driver de blant annet Steirotoppen, lekebutikk, malingsbutikk - Steiro eier halve storsenteret, og har som ambisjon at deres del av senteret alltid skal være fylt opp med butikker. Slik er det i dag. Steirotoppen gjenåpna i desember etter oppussing, og den var vellykka, ifølge Steiro.

– Steirotoppen har fått et løft. Vi la en million i potten, og resultatet ble et mer moderne inntrykk. Det har mange satt pris på. Den eldste delen av interiøret vi fasa ut, var fra 80-tallet! Du får vel ikke engang tak i møbler av den typen lenger.

Resultatet for Steirotoppen, var noe svakere i fjor enn året før. Det skyldes blant annet at den var stengt en periode. Året har starta svært bra, ifølge ham.

Gratis parkering

Mange har de siste månedene kastet seg på i debatten om parkeringsløsning på Sortland. Terje Steiro er ikke en av dem. Han forklarer bakgrunnen for konflikten slik:

– Historisk sett har Sortland hatt fordel av at det ikke har vært betalt parkering her. Grunnen er at det har vært rikelig med plasser. Da Kulturfabrikken kom, mangla de egne plasser foran bygget. Og siden folk er vanedyr, og vil parkere rett utfor døra, ville de gjerne da stå på Skibsgårdens parkering selv om de skulle til Kulturfabrikken. Da så Skibsgården seg nødt til å innføre den ordninga de har i dag. Jeg tror ikke det var lystbetont. Da blir det slik at det enkleste for forbrukeren, er om man har et felles system. Det var den ballen kommunen tok opp, og jeg tror det kun var brolagt med gode intensjoner fra deres side. Men det ville også følge en del problemer med, som man må ta innover seg, sier han.

Det er ingen planer om å ta betalt for parkeringa utenfor storsenteret, forsikrer han.

– Vi er i den situasjonen at vi er heldige fordi vi har tilgang til nok, egne plasser. Vi har ingen planer om innføring av noe system som Skibsgårdens. Men så er det slik at når noen innfører, forskyves parkeringa i hele byen. Vi vet ikke hvordan ting vil bli i framtida, men per nå vil vi ikke gjøre noe med vår parkering, sier han.

Boligbygging

Dagens Sortland, er et ganske annet sted enn det Sortland Steiro vokste opp i. Og han er selv deltakende i utviklinga, gjennom blant annet eiendomsselskapet som drives av sønnen, Ivar Steiro.

–  Det foregår nå veldig mange boligrosjekter i Sortland – blant annet Frydenlund Strand, som dere også er involvert i. Er det rom for det?

– Det der blir en situasjonsbeskrivelse akkurat nå. Dette utvikler seg over tid. Noen ganger venter folk lenge med å begynne å bygge, noen ganger ser man et vindu, og så trykker man på knappen. Da kan man ha mange prosjekter samtidig.

– Siden dere er involvert i så mye forskjellig, har dere noen tanker om hvordan dere ønsker at Sortland skal utvikle seg, føler dere noe ansvar…?

– Vi er egentlig patrioter. Det vi prøver å gjennomføre, bunner i et ønske om at det skal gå bra for Sortland og Vesterålen. Kommunen er også viktig. Byplanene har vært diskutert opp og ned og i mente. Så er det prioriteringer: sentrum bør ikke gå på bekostning av periferien, samtidig ønsker man liv i sentrum, og så videre. Jeg tror det er vanskelig å få i pose og sekk, sier han.

Steiro skulle gjerne sett at flere av byggene i sentrum var i bruk.

– Det står tomme bygg rundt omkring i byen som kunne vært bygd om. Det hadde vært fint om de hadde blitt tatt i bruk, sier han. Ellers påpeker Steiro at det er kommunen som bestemmer hvor det kan skje boligbygging, gjennom reguleringsplaner.

Småbutikker og kjøpesentre

Noe annet som preger byutviklinga, er senterutbygging. Sortland senter, nå kalt Handelsparken, er siste senter ut med storstilt utbygging, og får blant annet en ekstra etasje når det åpner senere i år.

– Det vil nå straks være tre ganske store sentre i Sortland. Hvordan går det, egentlig?

– Egentlig skulle man jo tro det ikke skulle gå, men det går, foreløpig. Fordelen for Sortland, er at sentrene ligger i sentrum, med såpass kort avstand at du i grunn kan spasere mellom dem. Det er nok noe av grunnen. Mange steder er det vanlig at sentrene ligger utenfor sentrum med lang kjøreavstand i mellom. Her kan du dra på alle sentrene i løpet av kort tid.

– Så er det jo sentrumsbutikkene, og hvordan de påvirkes av senterveksten. Føler du noe på det?

– Jeg føler på det med småbutikkene, ja. Jeg er oppvokst på den gamle landhandelen som var her. Jeg syns handelsmønsteret som var da, var mer sjarmerende enn det er nå, men slik er virkeligheten.

– Sover godt om natta

Terje Steiro sier han også håper de kan bidra til en fornyelse av byen. Og antyder at det også kan gjelde egne butikker.

– Hvis man kan bidra til å gi Sortland et mer urbant utseende, tror jeg det ville være positivt. Når det gjelder selve arealet i butikkene våre, har vi butikkflate som kunne betjent mange tusen flere personer. Det kan være at enkelte butikker skal få nytt utrykk. Men vi har ikke planer om noen store endringer, sier han.

Han er ikke redd for konkurranse, eller at det skal bli for mange prosjekter som kveler hverandre. Som tre separate hotellprosjekter.

– Vi heier på alle som prøver seg i Sortland, både Sortland hotell og de andre hotellplanene.

Fjoråret var altså preget av jevn drift. Tar man en nærmere kikk på regnskapet fra i fjor, ser man også at de har høy soliditet. Kapitalen i bånn er sterk.

– Bedriftene deres virker å gå ganske jevnt, liten fare for konkurs. Det er stabil drift hos dere, bedriftene er trygge i lang tid framover…?

– Min ideologi er at ingen av våre bedrifter skal ha ekstern gjeld. De kan godt låne penger, men det skal skje internt, mellom bedriftene. Da får man tenkt mer langsiktig, slipper å forholde seg til banken for å kunne starte opp eller gjøre endringer, og man er ikke så påvirka av svingninger. Det er kjekt å ikke ha noen gjeld. Jeg sover godt om natta.