– Det ble gjort en markedsundersøkelse i fjor vår, der respondentene først og fremst var internasjonale gjester. Dommen over Hurtigrutemuseet, er at det allerede da fikk dommen «godt» eller «svært godt» museum fra over 80 prosent av de besøkende. Det er oppsiktsvekkende godt, i et lite museum, sier Lina Vibe, som er leder for Hurtigrutemuseet.
Hun har svært travle dager for tiden, etter som det store, nye museet er i støpeskjeen. Fredag tok hun seg, sammen med medarbeideren May-Britt Grytvik tid til å møte 17 turoperatører fra Kina og Taiwan. Vibe orienterte om planene, og fortalte om tilblivelsen av Hurtigruten. Historien gjorde et åpenbart inntrykk på de asiatiske besøkende.
Bygger ny organisasjon
– Vi har etablert en organisasjon bestående av en faggruppe, en gruppe som står for designet av utstillingene, og en tredje gruppe som skal jobbe med drift, marked og produktutvikling, forklarer Lina Vibe.
Hun jobber tett med blant annet avdelingsdirektør Brynjar Pettersen. – Det er spennende å få jobbe med formidlingsbiten, hvordan nøkkelhistoriene blir fortalt, og diskutere bruken av virkemidler, sier Lina Vibe.
– Som mange har fått med seg er det tre parter som samarbeider nå. Nemlig kommunen som «eier» byggingen av vernebygget, samt stiftelsen som eier båt og gjenstander, samt Museum Nord, som skal stå for drift, forklarer Pettersen.
Blir mer kommersielt
– Museene opplever et krav om å tjene mer penger. Vi ligger i grunnen ganske godt an i Museum Nord i så måte. Det er ikke slik at overføringene fra staten blir mindre, men de fryses. Derfor er det naturlig med noe større fokus på inntjening. Det vil også gjelder det nye museet på Stokmarknes, sier Pettersen.
Store effekter
Han legger ikke skjul på at både reiseliv og lokalsamfunn vil merke stor effekt av nysatsingen.
Brynjar Pettersen peker på at det er i ferd med å oppstå en akse mellom Andøya, og tilbudene der via Hadsel og Hurtigrutemuseet til etableringen av opplevelsessenteret Skrei i Kabelvåg og videre til Vikingmuseet på Borg.