Fylkesmannen i Nordland avslo nylig en søknad knyttet til anlegget. I begrunnelsen heter det at kunnskapsgrunnlaget for å vurdere søknaden er for svakt. Deler av en forundersøkelse mangler.

Mangler kunnskap

Fylkesmannen mangler vesentlig kunnskap om påvirkningen utenfor anlegget, heter det. Det fremmes dessuten kritikk mot søknaden fordi det har vært vanskelig å gjennomføre prøvetakinger, og at det ikke har vært dialog mellom søker og fylkesmannen om prøvetakningen.

– Mangelen på informasjon om forholdene er en reell svakhet ved kunnskapsgrunnlaget. Det burde vært gjort nytt forsøk på prøvetakning i forkant av innsending av søknad, heter det i avslaget.

Fylkesmannen frykter dessuten at det under deler av anlegget skal bygge seg opp større mengder bunnslam enn det som er tilrådelig av miljøhensyn.

Avslag

– Fylkesmannen avslår søknaden. Det er i saksbehandlingen lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper, samt de fordeler som tiltaket vil medføre. Naturgitte forhold og foreliggende miljøundersøkelser tyder på bakevjeforhold og svært dårlige forhold for restitusjon av sjøbunnen under de dypeste delene av anlegget. Det er også registrert svært svak bunnstrøm midt i anlegget, heter det i avslaget, der det også går fram at fylkesmannen vurderer risikoen så stor at den omsøkte sammenslåingen vil medføre forurensning som overstiger tåleevnen.

Føre-var-prinsippet

Fylkesmannen har avslått søknaden på bakgrunn av Naturmangfoldloven paragraf åtte og ni, knyttet til spørsmålet om kunnskapsgrunnlaget og føre-var-prinsippet.

– Problemene ved prøvetaking gjør at vi ikke kjenner til forholdene i overgangssonen. Vi mener også det er tydelige indikasjoner på at en biomasseøkning i denne størrelsesordenen vil gi uakseptable belastningseffekter ut fra et forurensningsmessig perspektiv, skriver fylkesmiljøvernsjef Torfinn Sørensen i sin vurderingen av søknaden.

Videre dialog

– Nordlaks er i dialog med Fylkesmannen om denne saken. Det viser seg at miljøundersøkelsen ikke ble utført korrekt i henhold til standarden og at vi derfor må ta nye prøver. Dette vil bli gjennomført med det første. Nordlaks mener det er viktig å ha et best mulig bilde av situasjonen som grunnlag for Fylkesmannens beslutning, sier styreleder Tor Anders Elvegård i Akvakultur i Vesterålen AS i en kommentar til Vesterålen Online.

Søknaden

Det var Rune Lødemel ved Sortland videregående skole som 7. august i fjor søkte om tillatelse etter akvakulturloven for å etablere akvakulturanlegg i ved lokaliteten Djupvika i Blokken.

Av søknaden går det fram at skolen har tillatelse til å drive akvakultur i undervisningsformål i lokaliteten Djupvika ved Blokken i Sortland kommune. Denne drives i samarbeid med blant annet Akvakultur i Vesterålen. Målet med søknaden har vært å få klarert lokalieten til undervisningsformål og samlokalisere anlegget til Sortland videregående skole og Akvakultur i Vesterålen, altså fra to til ett anlegg.

– Lokaliteten er i dag kun tilknyttet en visningstillatelse. Den er dermed kun klarert for en maksimalt tillatt biomasse på 500 tonn, heter det i søknaden.

1.280 tonn

For å kunne drifte tillatelsene sammen, søker skolen om utvidet maksimalt tillatt biomasse tilsvarende tillatelsen gitt for undervisningstillatelsen, det vil si 780 tonn i tillegg til tidligere tillatelse på 500 tonn. Ved samlokalisering vil tillatelsen bli på 1280 tonn merdbasert oppdrett av atlantisk laks, ørret og regnbueørret i sjø.

Undervisningsformål

I søknaden vises det til at den nye, samlede tillatelsen skal benyttes til undervisnings- og visningsformål tilknyttet matfisk. Lokaliteten drifes av operatører fra Akvakultur i Vesterålen AS og Nordlaks Oppdrett AS, og etter deres internkontrollsystem.

Den årlige produksjonen er planlagt til 1.500 tonn ved maksimal utnyttelse av omsøkt tillatelse. Mengden fiskefôr er beregnet til 1800 tonn. Det er ikke gjennomført miljøundersøkelser knyttet til biologisk mangfold i forbindelse med søknaden.