En omfattende kartlegging av Forsvarets miljøsynder i Skarsteindalen på Andøya strekker seg flere år tilbake i tid. Profesjonelle miljøutredene som Bioforsk, Multikonsult, COWI, Norsk institutt for vannforskning og Biofokus har gjort omfattende undersøkelser i grunnen på det nedlagte skyte- og øvingsfeltet.

Mange tusen infanterister, kavalerister, luftvernfolk og flysoldater har pepret målskivene med millioner av standardkaliberet NATO-ammunisjon fra AG-3 geværer og andre våpen gjennom årenes løp, fram til siste skudd ble avfyrt i 2005.

Prosjektleder Harry Hellebust i Forsvarsbygg har nå søkt Miljødirektoratet om tillatelse til å rydde opp forurensningene i deler av grunnen, med utgangspunkt i miljøtekniske undersøkelser og en tiltaksplan som ble utarbeidet av miljøkonsulentene COWI i 2017.

Til høsten

– Vi har søkt Miljødirektoratet om tillatelse til å utføre tiltak i grunnen i området i henhold til planen, sier prosjektleder Harry Hellebust til Vesterålen Online. Han håper at Miljødirektoratet skal bli ferdig med behandlingen av søknaden raskt, slik at oppryddingsarbeidene kan starte i august. Det er spesielt fjerning av tungmetaller i deler av grunnen som Forsvarsbygg nå ønsker å ta fatt på.

LNF-område

Det åtte kvadratkilometer store skyte- og øvingsfeltet på Andøya er i følge kommuneplanen for Andøy kommune i dag regulert som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF). Cirka én kvadratkilometer av området er berørt av Forsvarets tidligere skyteaktivitet. Før Forsvaret overlater områder til nye eiere, skal skytefeltet saneres for tungmetaller på skytebanene.

Viktige naturtyper

I søknaden til Miljødirektoratet går det fram at området i Skarsteindalen er dominert av bjørkeskog, lynghei, fattige til middels rike myrer og våtmark i form av bekker og myrtjern. Det er registrert én lokalt viktig bjørkeskog, én viktig våtmark (vannkantsamfunn) og én svært viktig kystmyr i området. Sistnevnte er for øvrig registrert i Naturbase.

– Det er vanskelig å forutsi konsekvensene av et slikt terrenginngrep, da det er få studier tilgjengelige for slike myrtyper. Myr er trykk- og slitasjesvak. Det er slett ikke sikkert at myra vil revegetere til opprinnelig myrvegetasjon uansett hvor skånsomt inngrepet måtte være utført, skriver Biofokus i sin miljøutredning fra skyte- og øvingsfeltet.

Titalls år

I følge Biofokus må man ved et større terrenginngrep i Skarsteindalen regne med at de fysiske og kjemiske forholdene ved berørte myrflater bli såpass sterkt påvirket at det vil endre sammensetningen av vegetasjonstypene i betydelig grad.

– Trolig vil effekten være langvarig, muligens mange år eller flere titalls år. Inngrepet kan også få direkte konsekvenser for naturen nedstrøms i tiltaksområdet. Det som eventuelt kan ha størst negativ effekt er avrenning av myrslam og humus til vassdraget Daleleva og Storvatnet. Dersom avrenningen blir for stor, kan dette forringe eller redusere vannkvaliteten så mye at det rammer det akvatiske livet, framfor alt mikrofauna og eventuelt fisk. Visuelt vil eventuelle tiltak ha stor effekt på landskapsbildet, selv om Skarsteindalen ligger forholdsvis skjermet til. Myrområdene sør og vest for leiren er en del av et stort åpent landskap hvor «sår» vil være godt synlige, heter det i vurderingene fra Biobokus.

Miljømål

I følge prioriterte miljømål som Forsvarsbygg har listet i søknaden, skal det ikke være uakseptabel risiko for folks helse som følge av forurensning i grunnen når arbeidene er ferdige. Spredning av metaller fra forurensede områder skal holdes på et lavt nivå slik at vannkvaliteten i Dalaelva og nedstrøms opprettholdes.

Farlig avfall

Av til sammen 187 jordprøver som er tatt i området, hadde 17 prøver nivåer for «farlig avfall».

– Alle målinger og beregninger tilsier at forurensingen har liten påvirkning på vannkvaliteten i Dalaelva og for vannmiljøet. Forurensningen av både bly og andre metaller ligger lavere enn grenseverdiene. Prøver viser også at prøver med farlig avfall har liten lekkasje til miljøet.

Minimal risiko

I følge en rapport fra COWI fra 2015 til 2017 utgjør forurensingen en minimal risiko slik den ligger i dag, både når det gjelder folks helse, spredning, naturmiljø og mangfold.

– Det er ikke grunn til å tro at miljøtilstanden i myrområdene har blitt skadet av forurensningene, heter det i rapporten fra COWI, som også mener at beitedyr er lite påvirket av den forurensningen som ligger i grunnen.

– Et eventuelt saneringstiltak vil kunne føre til økt avrenning i gjennomføringsperioden, både av humus og metall. Det vil innebære terrengskade som det vil ta lang tid å restaurere. På dette grunnlaget anbefaler COWI å la massene i myra ligge.

Ett område

Forsvarsbygg mener at spesielt ett område er mye forurenset med til dels høye konsentrasjoner av bly. Området er lett tilgjengelig både for opphold og rekreasjon, samtidig som det er lett tilgjengelig for opprydding. Ved å konsentrere seg om ett begrenset område på 1,3 kvadratkilometer kan 1.100 kilo bly fjernes. Opprenskning i myrarealene, som omfatter nærmere 50 mål, vil resultere i 1.700 kilo bly.

– Basert på er vurdering av kost-nytte er det anbefalt at det ikke bør skje inngrep i myrområdene, konkluderer prosjektleder Harry Hellebust i Forsvarsbygg i søknaden til Miljødirektoratet.