Vår er sesong for vin, med Vinmonopolets slipp av nyheter i mai. En som har sjekket listene over polslippet nøye på forhånd er vinentusiast Bjørn Håvard Larsen.  Den utflytta øksnesværingen er bosatt i Trondheim, og ble kjendis natta over bokstavelig talt, etter å ha overnatta i polkø.

– I dette siste polslippet nå i mai var det ikke så mye interessant, så jeg satt heller i kø for den nye Stars Wars-filmen, humrer han.

Beste i manns minne

Men hva får en mann til å vente ei hel natt for en vin? En rød Bourgogne av 2015-årgang. En vin av det slaget der smaken er eventyrlig. Lang, rik smak, solpudder og jordmonn er fanget på flaske, det er en vin å be fadervår over.

– Det er den beste årgangen på en mannsalder. Noen sier på 29 år, noen sier litt senere. Det vil si at jeg er antagelig ikke i live neste gang det kommer en så god årgang. Det er da man må slå til, sier Larsen.

Vin er en hel vitenskap.

– Helt siden antikken har vin alltid vært populært. Når tid druene høstes er viktig, det må gjøres på riktig tidspunkt. Det kan fort være slik at blir det for tidlig, blir den umoden i stilen, for sein høsting kan gjøre at man får råtetoner, sier han.

Larsen som forteller at de som er perfeksjonister leier inn drueplukkere, og kjører ut alle mann alle når det først er modent.

– Det som skiller en god produsent fra en dårlig produsent, er at sistnevnte vil sette folket i arbeid når busslasta med arbeidere er der. Mens en feinsmecker-produsent vil si, kom tilbake om to dager, det blir bedre da. Slike små detaljer, at noen legger mer av sjela si i arbeidet enn andre, det får de igjen for, sier han.

Legger sjela si i arbeidet

– Det er en god del produsenter som kunne hatt godt at ei skikkelig oppstramming på prosessen, de har fantastiske vinmarker som de ikke utnytter potensialet til. Den mentaliteten, om man har drevet på i årevis, så endrer man lite og fortsetter bare å gjøre alt på samme viset som far og bestefar. Det går litt på hva slags ambisjonsnivå man har, sier han, og tilføyer:

– Markedet for vin er så stort at man stort sett får solgt uansett.

Vin er blitt et statussymbol i Asia, det drikkes mer dyr Bordeaux i Japan enn i Europa.

– I Syd-Amerika lages nye vin, men amerikanerne er helt gale etter europeisk vin, det samme er asiatene og Russland. Også i Kina er det blitt et statussymbol å drikke europeisk og helst fransk rødvin, sier Larsen.

Tilbud og etterspørsel regulerer pris, og noen viner fra populære franske distrikter har dermed gjort et prishopp.

– Markedet er avgrenset fordi vinmarkene blir det ikke flere av, selv om det er flere og flere om beiner. Blant de siste årene var 2009 det siste normalåret, som i likhet med 2017 var et år med bra utbytte og god kvalitet.  Etter 2009 har generelt utbyttet vært lavere, og få flasker gjør at prisen øker mer.

– I tillegg øker det hvert år, det er flere og flere som får interesse for dette. Da er det markedet slår inn, på godt og vondt, sier han.

Folkelig

Noen har en oppfatning av vin som litt snobbete, men Larsen påpeker at det finnes snobber for det aller meste. Og når dessuten 80 prosent av befolkninga over 18 år i Norge drikker vin, må det regnes som et svært folkelig fenomen.

I Norge ble det handlet med både vin og brennevin for hundrevis av år siden, vintønner som ble blåst over rekka på fraktskip ble auksjonert bort av amtstiftsmannen. Vindrikking er altså ikke noe nytt, selv i nord.

Vindruer trives imidlertid best sånn cirka midt mellom polene.

– Så lenge du er innenfor temperaturbeltet nord eller sør om ekvator, så vil diverse vindrue-typer trives, da er det bare å trø det i hopen i et kar og la det gjære, det er ikke noe mer hokus pokus, humrer Larsen.

Nytes best i moden

For Bjørn Håvard Larsen startet interessen tidlig.

– Jeg har fortsatt vin liggende den dag i dag som jeg kjøpte når jeg var 18 år, sier Larsen som har som filosofi å la det ligge til det er modent.

Om du tenker på prinsippet til en vanlig butikk, har Rema 30 dagers betalingsbetingelse fra leverandører og en maks vareliggetid på alle dager. Kundene har betalt inn før de må betale fakturaene til leverandørene, det er kort lagertid til omsetning.

– Hvis du tenker vin på restaurantene, er det to måter å gjøre det på, det er varianten med kjappest mulig omsetning. Og det er veldig vanlig, selv om vinen kunne vært bedre om den var blitt lagret lengre. Så har du noen restauranter som tar seg den kostnaden å la vinen ligge i kjelleren til den blir moden, sier Larsen.

– Restauranter lever av kundene sine, og kan jo ikke nekte folk om de vil ha en vin. Som regel vil an fraråde å ta en vin hvis man vet kunden blir skuffa. Du kan jukse med å lufte den kjempelenge, men ideelt er det ikke, sier han.

Han sier at som regel er det en fordel å kjøpe og lagre selv.

– Jeg har drukket samme vin på restaurant, og 80 prosent blir drukket opp før det har nådd. En annen fordel med å lagre vinen selv, er at du kan ta den på det tidspunktet du selv foretrekker, sier Larsen.

Jordsmonn

Vin er et spennende tema. Hva er egentlig god vin? Det finnes det mange svar på, heldigvis.

– Lang smak. Høy konsentrasjon, og at du har balanse i vinen. En drue som er transparent i forhold til jordsmonnet, det man kaller terrior, gir god vin. Det betyr at omgivelsene der vinstokkene vokser påvirker hvordan drua smaker, selv om det er nøyaktig samme druesort. Bare 50 meter unna kan det smake annerledes, selv om det er samme vinsmaker som har stått for vinifiseringen, sier han.

Eksempler på druer som er transparent mot jordsmonnet, er pinot noir, chardonnay, barolo og tyskernes riesling.

– Har du et spennende jordsmonn og gode vekstforhold med sydvendte marker som er vendt mot sola, da er det om å gjøre å få til vinifiseringen, blir den riktig vil du i teorien få en fantastisk vin, sier Larsen.

Kommer an på humør og stemning

Selv om han har fått mye oppmerksomhet som vinentusiast, sier han selv at man først og fremst er en whiskymann.

– Vin er en bigeskjeft, jeg bruker å si at vin og øl er bare bi-interesser jeg har. Når jeg tenker vin så tenker jeg match mot mat. Forskjellig mat vil oppta til forskjellige vintyper som matcher det som serveres, sier han.

– Hva er favoritten?

– Av og til er man i humør til champagne, av og til barolo eller en fersk riesling, eller en moden riesling eller bourgogne. Det avhenger litt av hvilket humør man er i og stemning. Det er det samme med whisky synes jeg, til forskjellige årstider er det forskjellige whiskyer som passer best, sier han.

– Man liker jo mer enn bare en whiskeysort, man har noen favoritter så klart, sier Larsen, som har en del av de i samlingen.

Vinkjelleren er til for å nytes, mener Larsen.

– Jeg har noen hundre flasker, men ser ikke på det som en samling, men som drikkevin som modner seg. Noen samler på mynter eller frimerker, og de ville ikke finne på å bruke frimerkene på porto. Noen samler bare for å samle på det, men slik er ikke jeg. Dette er vin som står på tur for å bli drukket, for å bli moden, sier han.

Feir våren og prøv noe nytt

– Har du en god anbefaling for mai?

– Da tenker jeg champagne, vinteren er over og jeg synes vi skal feire det. Kjør champagne i mai, ler Larsen.

Han sier mange har en misoppfatning av champagne som noe utrolig dyrt.

– Men det er det ikke, det er usannsynlig mange produsenter som ikke har stort markedsføringsbudsjett, så selv om de lager god kvalitetsvin så selger de ikke så mange tusen flasker at de investerer i mye reklame og store kampanjer. Derfor kan du få fantastisk champagne til en hyggelig penge hvis vi bare leter litt rundt, sier han.

Og i tillegg til at mai hører champagnen til, har han ei annen anbefaling:

– At man ikke kjøper den vinen man alltid kjøper, men prøver noe nytt. Og du trenger heller ikke dra på polet å kjøpe ei flaske, prøv å bestille et glass på restaurant, sier han.

– Er verdt det

Eller enda bedre, dra på ei vinmesse.

– Det er tingen, da får du smake på et seriøst antall viner, og ar en liten smak. Fordelen er at du slipper å kjøpe ei hel flaske, og kan utfordre seg selv på å prøve å finne en ny favoritt. Det er spennende å utforske, sier Larsen.

– Vi har vinmesser i Trondheim flere ganger i året, der det er over tusen forskjellige viner. Du smaker, spytter og tømmer ut, og finner nye favoritter hele tiden. Et lurt tips er å ta mobilbilde av etiketten på flasken du liker, så husker du det når du kommer heim

– Ei vinmesse koster det samme som ei eller to flasker vin, men det sparer du inn i løpet av kvelden, sier han.