16. mai ble bøndene og staten enige om rammene for årets jordbruksoppgjør. Avtalen ender med en rekordstor ramme på 1,1 milliarder kroner. Både Norges bondelag og Norges bonde- og småbrukarlag har sagt ja til avtalen med staten.
Dale klarte å blidgjøre bøndene med historisk høy rammeI
Avtalen gir grunnlag for en inntektsøkning i jordbruket på 3,5 prosent.
– Avtalen vi har fått til, klarer å ivareta både det regjeringen har vært opptatt av – å styrke muligheten til å produsere mer der det er markedsmuligheter, som primært er korn, frukt og grønt, og samtidig ha en klar distriktsprofil. Landbruksorganisasjonene skal også ha ros for å ha innsett at vi ikke alene kan måle all landbrukspolitikk på oppnåelsen av et inntektsmål, sier Dale til NTB.
– Fornøyd med små og mellomstore bruk
Nordmo sier at oppgjøret stort sett er bra for bøndene i Nordland og Nord-Norge.
– Vi skulle gjerne hatt høyere inntektsmuligheter og fått dekket noe av lønnsgapet, men vi har fått på plass markedsregulerende tiltak som gjør at man kan hente en gevinst fremover i tid. Jeg er fornøyd med innretningen for små og mellomstore bruk. Spesielt er det bra at melkeproduksjon kommer innenfor ordningene og det er det vi har mest av i Nordland, sier Nordmo.
Han er også fornøyd med tiltak innenfor bøndenes velferdsordninger og at det settes av mer penger til reisetilskudd for veterinærer.
– Dette ble ikke øket med så mye som vi hadde ønsket, men det økes. Veterinærene i distrikts-Norge dekker ofte store områder og noen steder kan reisekostnadene komme opp i 2.000 til 3.000 kroner for et enkelt inngrep, sier Nordmo.
Kraftfôrprisen øker
En ting han ikke er fornøyd med er at kraftfôrprisene øker.
– Men prisen økes ikke så mye som staten ønsket, men denne økningen slå negativt ut for svine- og eggproduksjon, sier Nordmo.
– Nord-Norge kommer bra ut
Nordmo sier at totalbildet er at Nord-Norge og Vestlandet kommer bra ut av jordbruksoppgjøret.
– Totalbildet er bra. Jeg skal bruke pinsen til å se litt nærmere på avtalen, men den er litt over gjennomsnittlig positivt for Nordland. Vi ser at sauenæringen ikke får dekket kostnadsveksten som kommer. Det er negativt, men vi har overproduksjon og man kan ikke øke inntektene på noe vi ikke får solgt. Her kommer det markedsregulerende tiltak som kan øke inntektene, sier Nordmo.
– Hvor lang tid tar det før slike tiltak får effekt?
– Nå starter arbeidet med å finne ut hvordan ting skal gjøres og det arbeidet må startes ganske raskt. Bøndene er kjent for å snu seg raskt og vi prøver hele tiden å innrette oss etter den politiske linja som er lagt. Det vil skje noe når vi ser hvordan ting endrer seg, sier Nordmo.