Det er snart juni, og sommer i lufta. Juni, solmåneden, lysets måned. For mange symboliserer juni glede og håp, at det fortsatt gjenstår en hel sommer før hverdagen og mørket vender tilbake. Kanskje er det derfor juni har blitt Pride-måneden, måneden der den skeive bevegelsen verden over tar til gatene, feirer synlighet, stolthet og kjærlighet.
I fjor tok også vesterålingene til gatene. For første gang ble det arrangert Pride-uke og -parade i Sortland sentrum.
Som en av de første i toget, gikk Kamilla Ravn Fossem. Med fargerike flagg og briller, og et smil like bredt som regnbuen.
– Vi hadde ikke forventa at det skulle bli så stort. Det gikk bare fem uker fra vi fant ut at vi skulle kjøre i gang, til datoen ble satt. Vi hadde et mål om at 200 mennesker skulle komme. Det var 200 som sa de skulle på Facebook, men det er veldig lite forpliktende. Så i dagene før ble jeg stadig mer nervøs, og forventningene sank. Så kom det 250! Vi var helt «søkkforspilt», rørte og glade, sier Fossem.
– Her stiller folk opp. Barnefamilier, heterofile par, hele spekteret kom og feira retten til å være seg selv, og elske den man vil, sier hun.
Få negative kommentarer
Stort sett ble Pride Vesterålen svært positivt mottatt. Men ikke av alle.
– Det kom noen negative kommentarer. Ord som «sirkus» og «freak» ble brukt, noen sa de ikke ville se en slik parade på Sortland. Det var også noen skeive som var negative, de ønsket ikke en slik eksponering. Mange har nok levd litt etter prinsippet «ikke spør, ikke fortell», altså at legning hverken er noe man spør om eller forteller om. Det var til og med noen som ba oss slette Facebook-arrangementet og avlyse, sier Fossem.
Vesterålen PRIDE fikk 33.000 i støtte fra fylkeskommunen
Det ga mer lyst til å gjennomføre, ifølge henne. Paraden ble gjennomført, med flagg, Hurtigruten-disco og jubel. Suksessen har motivert Fossem og styret i Pride Vesterålen til å arrangere parade også i år. Fossem har vært sentral i Vesterålen og arrangeringa av toget - men selve ideen, var det teaterentusiast og altmuligmann Svein Spjelkavik som kom med, forteller Fossem. Hun mener slike arrangementer synliggjør.
– Det skeive miljøet her har vært veldig usynlig, mange av de skeive har nok holdt seg for seg sjøl. Man har ikke snakka om det. Arrangementer som Pride tror jeg kan bidra til å vise at skeive er helt vanlige mennesker, som gjør de samme tingene som alle andre. Det blir en slags eksponeringsterapi, jo mer du ser av skeive, jo mindre fordommer får du. Det er både mitt og styrets syn, sier hun.
Turte ikke komme
Det er heller ikke alle som tør å være åpen med legninga si i Vesterålen.
– Jeg fikk noen meldinger i fjor, etter arrangementet, om unge skeive som ikke turte å komme. Som fremdeles var i skapet. Selv om det bare gjelder noen få, er det alvorlig, sier Fossem, og ber kommunen huske på denne gruppa i ungdomsarbeidet sitt.
– Sortland har fått pris for beste oppvekstkommune. Da må dette med å vokse opp som skeiv, være noe de tar med i arbeidet. Det skal ikke være slik at folk ikke tør å stå fram som den de er, sier Fossem. Ellers har hun stort sett skryt å komme med til kommunene:
– Både Sortland og de andre vesterålskommunene har vist stor positivitet og støtte til Pride. Ikke bare selve arrangementet, men også ved det at de for eksempel heiset regnbueflagget 21. april, på jubileumsdatoen for avkriminaliseringa av homofili, sier Fossum. De har også fått støtte fra kommunene til årets Pride-arrangement.
Ikke skeiv nok?
De negative tilbakemeldingene, kom mest ansikt til ansikt - og noen på Messenger. Det var bare en brøkdel av tilbakemeldingene, men det viser nødvendigheten av Pride, mener Fossum.
Men - det er heller ikke slik at det skeive miljøet nødvendigvis er en toleransens høyborg, noe Fossem selv har fått merke. Hun er bifil - noe hun ikke akkurat har gått rundt og proklamert, selv om hun har snakka mer om det de siste åra. Hun har ikke merka noe særlig til negative kommentarer. Men at bifile ikke nødvendigvis tas imot med åpne armer i det skeive miljøet, vet hun godt.
– Det er noen som stiller spørsmål ved det. Mange bifile opplever også fra andre skeive at de ikke er "ordentlig" skeiv. Og mange, uavhengig av legning, tror det er en fase. Legninga blir ikke alltid tatt alvorlig, sier Fossem.
Avslappet Pride-markering
Fossem er denne uka klar for en ny runde med Pride - men det er bare et av noen få verv hun har. Fossem er blant annet valgt til kommunestyret for Rødt, hun er frivillig i Æ bryr mæ, sitter i styret i boligstiftelsen og har blant annet vært tillitsvalgt på arbeidsplassen, for å nevne noe. I tillegg til full jobb, med turnus. Hun forklarer det med et dyptliggende engasjement.
– Jeg er ikke sikker på hvordan det starta. Men jeg har alltid hatt et ekstra engasjement for dem som ikke kan snakke så høyt sjøl, de som undertrykkes og diskrimineres. Det gjeder alt fra psykisk utviklingshemmede til barn som blir mishandla, til folk med en annen legning enn flertallet. Dessuten liker jeg å påvirke og ha en stemme i samfunnet, sier hun.
Politisk spredning
Apropos Rødt: Fossem er en av to Rødt-politikere i Pride-styret. Den andre er Fatima Zozan Kaya, som også sitter i kommunestyret for Rødt. Fossem sverger likevel på at Pride ikke er partipolitisk.
– Vi holder rollene adskilt. Per i dag har vi også med oss for eksempel folk fra SV i styret. Vi skulle gjerne hatt med folk med andre ståsted. Vi har medlemmer og svært engasjerte folk fra andre partier, eller uten parti. Jeg tror vi har fått fram at det handler om sak, sier Fossem.
Selv om Pride-styret per nå fokuserer på å arrangere Pride-uka, med paraden søndag som det store høydepunket, håper Fossem at de også kan jobbe mer helårig.
– Det har vært ganske lite fokus på transpersoner, for eksempel. Vi har også fått en del tilbakemeldinger fra barn av skeive foreldre, som savner en møteplass. Og også eldre skeive, som har vokst opp i en tid hvor dette var mye mer tabubelagt, sier Fossem.
I tillegg vil hun gjerne koble den skeive kampen sammen med en annen kamp:
– Både det å være skeiv, og å være samisk, har vært veldig tabubelagt. Vi skulle veldig gjerne hatt tid til å jobbe mer med disse sakene og arrangementene, men vi er bare seks stykker i Pride-styret, sier hun.